Taust fra rettspsykiatrisk krisemøte

Etter møtet stilte Tarjei Rygnestad i Dagsnytt 18 på NRK i går kveld. Her avviste han at han ser noen grunn til å gå av som følge av den massive kritikken mot kommisjonen han leder:

- Jeg forholder meg til oppdragsgiver, som er departementet, sa Rygnestad til NRK.

Han gjentok også at kommisjonen tar kritikken som er kommet svært alvorlig.

Filleristet i retten

- Vi må diskutere hvordan vi skal kommunisere med retten. Vi er avhengige av at mottakeren forstår oss. Det står som punkt nummer en på agendaen for neste møte i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK), sa Rygnestad i et intervju med Aftenposten søndag.

Allerede i går møttes de ni medlemmene av Psykiatrisk gruppe for første gang for å gå gjennom dommen i terrorsaken. Dagsavisen fikk formidlet til sekretariatet at vi ønsket kontakt med Rygnestad og Karl Heinrik Melle, som leder Psykiatrisk gruppe i kommisjonen, men lyktes ikke i å oppnå kontakt med noen av de to i går.

Helt siden Anders Behring Breivik ble dømt tilregnelig fredag, har Dagsavisen forsøkt å få et intervju med de to lederne i henholdsvis Psykiatrisk gruppe og Den rettsmedisinske kommisjon. Ingen av dem har villet uttale seg før de har lest dommen og er sikker på at den er rettskraftig.

Den første psykiatrirapporten, som DRK godkjente, ble filleristet av dommerne under terrorsaken. Under eksaminasjonen i retten gikk tingrettsdommer Arne Lund langt i å si at Rygnestad og Melle ikke har forstått sin egen rolle. Retten ble aldri varslet om at kommisjonen faktisk hadde merknader til den første psykiatrirapporten også. Hvis Rygnestad og Melle ikke var blitt innkalt som vitner i rettssaken, ville det forblitt en godt bevart hemmelighet.

At kommisjonen kun ser på om det er sammenheng mellom premisser og konklusjon oppfattes som et altfor snevert mandat, og flere har framholdt at psykiaternes rolle i terrorsaken har bidratt til å svekke tilliten til norsk rettspsykiatri.

Bør trekke seg

Etter at Breivik fredag ble dømt til 21 års forvaring i fengsel, har flere tatt til orde for at medlemmene av psykiatrisk gruppe må trekke seg.

- Det er ikke riktig for meg å svare på dette. Vi har ikke diskutert om vi skal trekke oss, sa Melle til Dagsavisen fredag.

Av intervjuet med Rygnestad i Aftenposten framgår det at han i liten grad tar selvkritikk, at han ikke vurderer å trekke seg - og at han ikke ser behov for en annen kvalitetssikring av rettspsykiatriske erklæringer enn den som praktiseres i dag. I går sto han altså fast på dette, men framhevet betydningen av en bedre kommunikasjon med kommisjonens oppdragsgivere.

Må begrunne mer

Direktør Tor Langbach i Domstolsadministrasjonen mener det er all grunn til å se nærmere på hvordan kommisjonen nå bør jobbe - og på tilregnelighetsreglene. Ikke minst fordi konsekvensene for de det gjelder er så alvorlige.

- Kanskje bør kommisjonen skrive og begrunne mer enn i dag. Ikke bare konkludere med «Ingen vesentlige bemerkninger», sier Langbach.

- Psykiaterne og psykologene i kommisjonen anklages for å ha for tette bånd til mange rettspsykiatere?

- I en så liten fagprofesjon i et lite land som Norge, kommer vi aldri unna tette bånd. Alle kjenner hverandre. Men et tema det er naturlig å vurdere, er om de som skal observeres legges inn, som de gjør det i Sverige og Danmark.

Etter å ha jobbet med feltet i 30 år, forundrer det Langbach at de to rettspsykiaterne i norske rettssaker nesten alltid er enige.

- Mitt forslag er at to sakkyndige skriver hver sin rapport, uavhengig av hverandre. Å synliggjøre uenigheten, som det ble gjort av de to psykiaterparene i terrorsaken, vil gi retten en helt annen mulighet til å gjøre en selvstendig vurdering. Det vil gi retten en plattform å stå på. Vanligvis blir retten satt ganske på sidelinja når psykiaterne legger fram sin erklæring, sier Langbach.

- Men uenigheten hadde aldri kommet fram hvis den første psykiaterrapporten ikke hadde lekket til pressen. Synes du det var bra at den ble lekket?

- Det går an å ha et tvisyn på dette. Den offentlige debatten, som følge av lekkasjen, bidro tydeligvis til at det ble oppnevnt et nytt par. Jeg tilhører de få som synes det var greit at de to psykiaterparene var uenige. Min erfaring er at rettspsykiaterne egentlig ikke ønsker seg en så viktig rolle som de har i retten.

- Dagens regelverk har pådyttet dem den rollen, men de kan umiddelbart gå over til en annen praksis. Loven åpner både for å avgi en felles erklæring og en separat erklæring, sier Langbach.

nina.johnsrud@dagsavisen.no