PRIVATE BEDRE ENN STATEN: LO Stat leder Tone Rønoldtangen er ikke imponert over regjeringen og statens manglende vikaroppfølging i lønnsoppgjøret. De ønsket ikke tariffeste like vilkår til vikarer og fast ansatte, på tross av at privat sektor for kort tid siden gjorde nettopp det. FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX

Tariffstrid om vikarer

Vikarer i privat sektor får lik lønn og vilkår som de fast ansatte. Men det ville ikke staten være med på.

- Dette er veldig viktig for oss. Det har kommet inn i alle andre sektorer, og vi hadde forventet at det skulle ligge på bordet tidlig i forhandlingene. Det gjorde det ikke, og det er beklagelig, sier LO Stats leder Tone Rønoldtangen til Dagsavisen.

 

Private ga håp

Midlertidig ansatte og vikarer har vært et hett debattema det siste året. Først og fremst grunnet det omstridte vikarbyrådirektivet, som LO først ga et betinget grønt lys til, men deretter snudde i synet på. Det førte til uker med debatt og demonstrasjoner mot Arbeiderpartiet, som likevel banket på plass direktivet.

Debatten fikk likevel etterspill. Blant annet at arbeidstakerorganisasjonene trakk fram vikarers rettigheter som en av hovedsakene foran årets hovedtariffoppgjør. Fram til da hadde LO og NHO hatt en egen tariffavtale for bemanningsbyråer. Og da Fellesforbundet vant fram med kravet om likebehandling av vikarer og fast ansatte i oppgjøret i privat sektor, regnet alle med at også offentlig sektor ville følge etter.

 

Rødgrønn vikarnekt

Men der arbeidsgiverne i privat sektor var villige til å innvilge vikarene like rettigheter som de faste ansatte, la ikke staten det samme tilbudet på bordet. Det på tross av at staten i dette tilfellet styres av en rødgrønn regjering hvis uttalt mål er å sikre og bedre vikarers rettigheter og forhindre sosial dumping. Etter det Dagsavisen erfarer var krangel rundt nettopp dette punktet, i tillegg til de økonomiske rammene, en av kjernesakene som skapte splid mellom partene, og påfølgende streik.

Ifølge LO-stat leder Rønoldtangen henviste staten i forhandlingene til det er lagt fram en proposisjon til Stortinget med tiltak som skal sikre rettighetene for innleid arbeidskraft, og at denne behandles i Stortinget i juni. Ifølge Rønoldtangen ble det sagt at det ikke kan tas inn i tariffavtalen før proposisjonen er behandlet.

- Det er vi veldig uenige i. En stortingsproposisjon kan endres om du får et nytt politisk flertall. Om det tariffestes har vi mer kontroll, sier hun. Rønoldtangen viser til at bruken av vikarbyråer er blitt stadig høyere og at vikarbyråer i flere og flere sammenhenger blir benyttet framfor fast ansatt personell.

- Da er det veldig viktig for oss at de ansatte får samme lønns- og arbeidsvilkår som de som jobber i innleiebedrifter.

 

- Ikke problematisk

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud viser til regjeringens stortingsmelding, som hun mener gir en «god pakke på hvordan vi skal hindre mer vikarbruk i Norge». Hun avviser at staten var mindre innstilt på å levere på dette området enn arbeidsgiverne i privat sektor.

- Jeg oppfatter ikke at det man har gjort i privat sektor går ut over det man har lagt i stortingsmeldingen. Innenfor de rammene som stortingsmeldingen legger opp til så er jeg helt sikker på at det hadde gått an å finne fram til gode formuleringer på det med vikarer, sier hun.

Hun vedgår at hun skjønner poenget med å sikre ting i tariffavtaler selv om det er vedtak i Stortinget på det samme. Men på tross av at mange Dagsavisen har snakket med mener det motsatte, opplever ikke Aasrud at dette punktet var problematisk i oppgjøret som til slutt endte med streik.

- Jeg har ikke fått tilbakemeldinger som tydet på at det var annet enn rammene som var problemet. At vi hadde klart å finne fram til tekster på det området føler jeg meg rimelig trygg på, sier hun.