Tar nesten hele subsidiekaka

- Tallene viser at det norske landbruket er veldig avhengig av kjøtt og animalsk produksjon. Hvis norske bønder skal ha vekst i inntekter og sysselsetting, er de avhengige av at nordmenn spiser mer kjøtt og drikker mer melk, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

Før jordbruksoppgjøret starter i dag, har Framtiden i våre hender bedt Norsk institutt for landbruksforskning om å regne ut hvor stor andel av subsidiene til landbruket som går til kjøtt og melk. Og tallene er klare: Hele 96 prosent av pengene går til kjøtt- og melkeproduksjon. Det mener Hermstad er et problem.

- Problematisk

- Det er problematisk i et bærekraftsperspektiv at norske bønder er avhengige av noe vi må redusere bruken av. Vi må gjøre noe med det økologiske fotavtrykket til maten vi spiser, og vi må gjøre noe med kostholdet vårt, sier han.

I en rapport fra FNs miljøprogram som ble utgitt tidligere i år, står det at man må redusere kjøttforbruket i verden med 60 prosent i løpet av de neste årene. Samtidig mener Folkehelseinstituttet at nordmenn må spise mindre kjøtt. Da mener Hermstad at det blir feil å legge opp til at det mest økonomisk lønnsomme å drive med i det norske landbruket er nettopp kjøtt.

Oppgjøret

I dag åpnes jordbruksoppgjøret ved at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger fram sine krav for regjeringa. Framtiden i våre hender har noen konkrete ønsker til partene før forhandlingene setter i gang.

- Vi mener at om det blir som landbruksministeren har signalisert før oppgjøret, blir vi mer avhengige av importerte råvarer. Det mener vi er feil retning. Vi ønsker at bondelaget skal bli langt mer offensive og stille krav som sikrer langsiktig inntekt for landbruket og som samtidig ikke gjør bøndene så kjøttavhengige som de er i dag.

- Man kan for eksempel legge en avgift på det som brukes av importert kraftfôr, slik at det blir mer lønnsomt å produsere fôret i Norge. Vi mener også at vi i Norge har mange utmerkede rotfrukter som man kan flytte støtten til. Da kan vi også få til lønnsomme arbeidsplasser for norske bønder.

Bondelaget uenig

Lederen for Norsk Bondelag, Nils T. Bjørke, skal lede forhandlingene mot staten. Han sier han ikke kjenner igjen problemstillingen til Framtiden i våre hender.

- Pengene til kjøttproduksjon går i stor grad til gressbasert produksjon for å utnytte gress og beite. Blant annet sauen er helt avhengig av det. Dette er jord vi må utnytte og som ikke kan brukes til noe annet. Vi må utnytte arealet, sier han.

Men at vi kan bli bedre til å dyrke grønnsaker i Norge, er han mer enig i.

- Vi har noen utfordringer for grønnsaksproduksjonen, der tollvernet er den største. Vi har en vekst i produksjonen, men klarer ikke å dekke veksten i etterspørselen. Så det er grunnlag for å styrke grønnsaksproduksjonen, sier Bjørke.

- Blir klima en viktig del av jordbruksoppgjøret?

- Vi har som mål å få til en bærekraftig landbrukspolitikk. Det er ingen næring som er så avhengig av klimaet som det landbruket er, så det tar vi på alvor.

Statsråd fra Frp

For første gang på åtte år skal bondeorganisasjonene ikke møte et senterpartiledet departement i forhandlingene. Nå er det Frp som leder landbruksdepartementet, og siden Sylvi Listhaug tok over jobben i fjor høst, har landbruksdiskusjonen til dels vært svært opphetet.

Bjørke er ikke så sikker på om det blir veldig annerledes å forhandle med et Frp-ledet departement.

- De forhandler jo på vegne av regjeringen, og jeg forventer at de tar hensyn til stortingsflertallet. Med de målsettingene Stortinget har satt for matproduksjon, bør vi få til en avtale. Men det er klart, med en mindretallsregjering blir det litt mer usikkerhet, sier han.

Trøbbel

Samtidig som jordbruksoppgjøret nærmer seg, har landbruksminister Sylvi Listhaug havnet i hardt vær. Hun blir møtt med motbør både fra Arbeiderpartiet og sine regjeringssamarbeidspartnere Venstre og KrF. Grunnen er at regjeringen ønsker å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven som gjør at kommunene må prisregulere landbrukseiendommer av en viss størrelse. Men dette er ennå ikke vedtatt av Stortinget. Likevel sendte statsråden før jul et brev til kommunene der hun ber om at det ikke legges avgjørende vekt på pris ved omsetning av landbrukseiendommer.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har kritisert Listhaug for å foregripe Stortingets lovbehandling. Partiene mener regjeringen bør presisere overfor kommunene at konsesjonslovens bestemmelser fortsatt gjelder, men fikk ikke med seg Venstre og KrF på dette.

Til gjengjeld sluttet regjeringens to støttepartier opp om kritikken da næringskomiteen på Stortinget behandlet saken i går. I en fellesmerknad skriver opposisjonspartiene at Listhaug i brevet foregriper en lovbehandling og at dette er uryddig.

stian.fyen@dagsavisen.no