Innenriks

Tar langt dyrere jagerfly for gitt

Norge må belage seg på å betale mye mer for de nye F-35-jagerflyene, etter at Canada har opphevet vedtaket om å kjøpe fly av samme type.

Det er Jan Arild Ellingsen, medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité for Frp, overbevist om.

- Vi har ikke sett slutten, verken når det gjelder prisen på flyene eller tidspunktet for når de kan leveres, sier han til Dagsavisen.

Mandag og tirsdag deltok Ellingsen under NATOs transatlantiske møte i Washington i USA.

- Det jeg fikk klar forståelse for der, er at når antallet bestillinger går ned, vil prisen for hvert enkelt fly gå opp, sier Ellingsen.

I 2008 vedtok Stortinget å erstatte dagens F-16-jagerfly med flyprodusenten Lockheed Martins F-35. Bestillingen er på 56 slike fly, hvorav 52 skal være operative og fire rene treningsfly.

«Leveransen av flyene vil begynne i 2015», går det fram av Forsvarsdepartementets nettsider.

Canada gjorde sitt vedtak om kjøp av 65 F-35-jagerfly i 2010.

Voldsom kostnadsvekst

- Prisen var da litt over 16 milliarder canadiske dollar, men for noen måneder siden kom det fram at en hemmelig kalkyle tilsa en totalpris på 25 milliarder dollar. Etter mye bråk i parlamentet, ble konsulentfirmaet KPMG engasjert. De kom til at prisen ville bli over 30 milliarder dollar, forteller militæranalytiker John Berg.

Som en følge av denne veldige prisøkningen, har Canada nå opphevet vedtaket om flykjøpet. En uavhengig komité skal i stedet vurdere hvilket jagerfly som bør erstatte landets CF-18-fly, som i likhet med de norske F-16-flyene, er modne for utskifting.

Førstkommende mandag skal forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) møte den amerikanske forsvarsministeren, Leon Panetta, i Washington. Da vil Strøm-Erichsen «også ta opp F-35», går det fram av Forsvarsdepartementets nettsider.

Dagsavisen lyktes ikke i å få tak i Strøm-Erichsen i går, men første nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen for Ap, Svein Roald Hansen, mener Canadas F-35-retrett er fullstendig udramatisk.

- Jeg tror ikke dette vil påvirke verken prisen eller leveringstidspunktet for flyene. I motsetning til Canada har vi gjennomført robuste analyser av kostnadene og også regnet inn levetidskostnadene. Og det foreligger ingen nye opplysninger som skulle tilsi noe annet enn en levering som avtalt, sier Hansen.

Men Ellingsen lar seg ikke berolige.

- Jeg er litt overrasket over at det tas så lett på denne utfordringen. Etter min mening bør Norge nå vurdere en backup-plan, slik at vi kan ha noe i bakhånd når F-16-flyene er «oppbrukt». Forsinkelser i leveringene av F-35-flyene kan få konsekvenser for hele vår totale sikkerhetssituasjon, advarer han.

Kjøp av brukte F-16-fly fra det amerikanske forsvaret kan være et aktuelt alternativ, mener Ellingsen.

John Berg, som tidligere i år kom med en bok hvor han kritiserer det norske valget av F-35, er av samme oppfatning.

- På grunn av forsinkelsene ved utviklingen av F-35, kjører amerikanerne nå et moderniseringsprogram for 350 av sine nyeste F-16-fly, slik at de skal kunne fly til 2030. Det bør være en grei sak for dem å modernisere ti til, og la Norge kjøpe disse, sier Berg.

- Uforståelig skråsikkerhet

Han er svært forundret over at regjeringen, Forsvarsdepartementet og norske politikere er så skråsikre på at F-35-flyene vil bli levert til avtalt tidspunkt og til avtalt pris. Senest i går forsikret også programdirektør i kampflyprogrammet, Anders Melheim, at det «er ikke riktig» at det er store økninger i levetidskostnadene for F-35.

- Amerikanerne selv sier jo at de ikke vet når flyene kan settes i drift, hva det vil koste å anskaffe dem eller hva det vil koste å drifte dem. Det ble senest uttalt av den nye sjefen for US Air Force, Mark Welsh, under hans tiltredelseshøring i Senatet, påpeker Berg.

- Tror du leveransene vil begynne i 2015, slik Forsvarsdepartementet skriver på sine nettsider?

- Nei, det tror jeg ikke, svarer Berg kontant.

Derimot har han stor tro på at Canadas opphevelse av vedtaket om kjøp av F-35, kan få enorme konsekvenser.

- Canada har tatt belastningen ved å være første land i Nato som sier at nok er nok. Det kan komme til å utløse et ras av lignende beslutninger. Australia har også et vedtak om å kjøpe F-35, men på grunn av forsinkelsene har de kjøpt 24 Super Hornet fra Boeing og vurderer å kjøpe 24 til. I så fall vil det være hensiktsløst for dem å kjøpe F-35-fly også. Danskene teller også på knappene. Jo flere andre partnerland som går ut, desto lettere vil det også bli for Norge å kjøpe et alternativt fly.

- Vil amerikanerne tolerere noe slikt?

- Belastningen vil ikke bli så stor hvis flere gjør som Australia og velger Super Hornet, som jo er et annet amerikansk fly. Men samtidig er det nok slik at finanskrisen og kuttene i forsvarsbudsjettene favoriserer svenske JAS Gripen, som er klart billigst.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen