Tar et oppgjør med effektiviseringshysteriet

Det mener Kalle Moene – økonomiprofessor og en av Norges fremste samfunnsøkonomer.
I en kronikk på Dagsavisen Nye meninger, skriver sykepleier Linda Susanne Krüger fra Stavanger om hvordan krav om effektivisering, omorganisering og omstilling setter hensynet til systemet foran hensynet til så vel pasient som elev. For mange skjemaer og arbeidskrav gjør at fagfolk ikke lenger får mulighet til å gjøre det de er utdannet til, mener kronikkforfatteren.
«Det har blitt normaltilstand å springe, ta snarveier, kutte hjørnene – alltid ligge to skritt bak» skriver Krüger.
Det er en virkelighetsbeskrivelse den prisbelønte samfunnsøkonomen skriver under på.

• Les også Hege Ulsteins kommentar: I en sal på hospitalet

Byråkratisering

– Dette stemmer godt med mine erfaringer og mer generelt med det som er erfaringene fra store organisasjoner, sier Kalle Moene.
Han mener konsekvensene av «new public management»-tankegangen, der målet er å effektivisere offentlig sektor gjennom kunstige markedsetterligninger, privatisering og stykkprisfinansiering, har gått fullstendig av hengslene.
– Stikk i strid med de lovede resultatene ser vi en voldsom byråkratisering både i privat og offentlig sektor. Troen på hierarkier og at nitid rapportering skal gjøre at man jobber smartere, dominerer. Isteden stjeler det tid og krefter fra kjerneoppgavene i virksomheten, fastslår Moene, som mener dette har flere alvorlige konsekvenser både for individ og samfunn.

Venter motreaksjon

– Når folk fratas tillit, selvstyre og frihet til å gjøre den jobben de er utdannet for, slukner den indre motivasjonen, skaperkraften og den etiske standarden. Når du opplever mistillit blir det ikke lenger så viktig at du er til å stole på, forklarer Moene.
Han mener at akkurat på dette området har utviklingen i dagens Norge paralleller til det gamle Sovjetunionen, der dirigering, byråkratisering og bonussystemer sto i veien for selvstyre, mobilisering og virkelig markedsorganisering.
– Verken privat eller offentlig sektor her i landet har tatt inn over seg at Sovjet var et mislykket økonomisk system. At folk nå reagerer kraftig, er et sunnhetstegn.
– Skandinavia har tradisjonelt hatt langt mer selvstyre på arbeidsplassen enn andre land. Jeg tror det kommer en motreaksjon. Politiske partier som tenker nøye gjennom dette kan score godt i framtidige valg. Å pukke på den formelle styringsretten til arbeidsgiver er ikke så viktig som mange har trodd, sier professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

Varsler om et helsevesen i krise

Linda Susanne Krüger er sykepleieren som varslet om et helsevesen i krise. Som fersk Ap-politiker ber hun om hjelp fra egne rekker.
Av Kjersti Riiber
Det er det høye arbeidspresset, dokumentasjonskravene og alle ekstraoppgavene hun vil til livs. Krüger mener dette er et resultat av new public management-tankegangen. Som tidligere sykepleier og avdelingsleder ved et sykehjem i Stavanger har hun sett stadig flere støttefunksjoner forsvinne. Igjen sitter sykepleiere og hjelpepleiere med en rekke ekstraoppgaver, minimal tid til pasientene og dårlig samvittighet.

Frir til Ap

For Krüger startet opprøret for ett år siden. Hun sa fra om de vanskelige arbeidsforholdene i helsesektoren og sa etter hvert opp sin stilling på Stokka.
– Jeg vil ikke bli kalt oppvigler eller sutretante. Jeg vil si fra om en systemfeil vi er nødt til å gjøre noe med, sier Krüger til RA. Hun har meldt seg inn i Stavanger Ap og er kandidat ved høstens valg.
– NPM-modellen var vel også noe Ap ivret for?
– Ja, jeg er fullstendig klar over at Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg var med på å innføre denne modellen. Nå ser Stavanger Ap at den ikke virker etter hensikten, og vi ser etter alternative løsninger. Det er et helsesvik vi er vitne til her, og det er likt over hele landet. Vi må smi mens folk er oppmerksomme på hva som skjer, sier sykepleieren som har fått massiv respons etter at hun tok del i debatten.

– Ser kun glansbildene

I en nylig publisert kronikk fra Krüger får Ap-kollega Torgeir Michaelsen passet påskrevet.
– Jeg blir oppgitt når Michaelsen påstår at løsningen er å skolere lederne mer. Det nytter ikke å gi lederne spesialisering i et mangelfullt system, sier Krüger og utfordrer politikerne til å komme seg ut i Helse-Norge – én dag i uka.
– Når politikerne en sjelden gang er på besøk på sykehjem, ser de kun glansbilder. De ser ikke sykepleieren som ikke rekker å gå bort til hun som sitter på gangen og roper, fordi de må bruke tid på dokumentasjon og kjøkkenoppgaver.
– Har du tro på endring?
– Ja, jeg er forsiktig optimist. Men da trengs det en fullstendig kulturendring. Framtidas helsevesen kan ikke fungere som et lukket forum hvor ingen kritikere slipper til, avslutter Krüger.