Ap-nestleder Hadia Tajik uroer seg over utviklingen i arbeidslivet.

Tajik frykter stadig mer midlertidighet

Forskere slakter regjeringens liberalisering av regelverket for midlertidig ansettelse. – Svært alvorlig, sier Ap-nestleder Hadia Tajik.

 

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, forsket på konsekvensene av det i 2015 ble åpnet for en generell tilgang til midlertidige ansettelser i inntil ett år.

Forskerne konkluderer med at det er blitt flere midlertidige jobber og færre faste jobber i økonomien. Det betyr lavere jobbsikkerhet for alle arbeidstakere, mener ISF-forsker Marte Strøm og hennes kolleger.

Regjeringen argumenterte også for lovendringen med at den ville senke terskelen inn i arbeidslivet for utsatte grupper. Men andelen personer fra disse gruppene som har en jobb har ikke økt.

Ap-nestleder og leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Hadia Tajik, ser med alvor på funnene.

Les også: Silje Husum (31) er en av dem som er fanget i midlertidighet

Dagsavisen på lederplass: Mislykket om midlertidige

Kan rokke ved grunnregel

– Jeg anser det som svært alvorlig. Dette er endringer som vi kanskje ikke merker betydningen av her og nå. Men på sikt kan det bidra til å endre det norske arbeidslivet, der vi legger stor vekt på grunnprinsippet om faste stillinger, til et arbeidsliv med mer usikkerhet og utrygghet, sier Tajik.

– Så er det alltid farlig å si slike ting, for da svarer arbeidsministeren at det er svartmaling. Mitt poeng er: Dette er ikke endringer som skjer over natta. Arbeidslivet endres ikke over natta, eller fra ett år til et annet. Men over tid kan vi få denne utviklingen, sier Ap-nestlederen.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) slo torsdag fast overfor Dagsavisen at det er for tidlig å felle en dom over 2015-endringene i arbeidsmiljøloven.

– Rapporten ser på den perioden der norsk økonomi fikk en omgang juling etter oljeprisfallet – det skjedde veldige mye som følge av konjunkturnedgangen. Og rapporten ser ikke på 2017. Arbeidsledigheten falt gjennom hele 2017. Sysselsettingsandelen, som har falt i nesten ti år, har i 2017 begynt å flate ut. Ungdomsledigheten har det siste året falt med drøyt 21 prosent, sa Hauglie.

Les også: – En fiaskoreform, sier Hans-Christian Gabrielsen

KrF på gjerdet

I Norge er et sted mellom 7,5 og 9 prosent av arbeidsstyrken i midlertidige stillinger. Statistikk har tidligere vist at om lag halvparten av alle midlertidige er i fast jobb etter ett år.

ISF-forskerne peker i sin ferske rapport på en langsiktig trend der færre midlertidige ansatte ender i fast jobb.

– Det forteller egentlig at jevnt over siden 2010 har en midlertidig jobb blitt en mer usikker tilknytning til arbeidslivet, sa Marte Strøm ved ISF til Dagsavisen torsdag.

Det gjør Tajik enda mer bekymret for den videre utviklingen.

– Min bekymring er at nettopp fordi statsråden tar såpass lett på situasjonen, gjør det at utviklingen kan forsterke seg i tida framover.

Både Arbeiderpartiet og SV har forslag liggende i Stortinget om å reversere liberaliseringen fra 2015. KrF sikret regjeringen flertall da – nå kan partiet sikre flertall for reversering, slik nestleder Kjell Ingolf Ropstad tidligere har antydet.

– Vi må ta funnene i rapporten på alvor. Samtidig ser den bare på det første året etter endringen, og funnene kan være påvirket av de svake konjunkturene i perioden. Vi trenger et bredere beslutningsgrunnlag og avventer en større evaluering som trolig foreligger til høsten, sier KrFs Tore Storehaug til Dagsavisen.

– KrF må bestemme seg for om de vil fortsette å beskytte regjeringens politikk som gir uforutsigbarhet for vanlige arbeidstakere, svarer Tajik.

SVs arbeidspolitiske talsperson, Solfrid Lerbrekk, legger også press på KrF:

– Nå er spørsmålet: Hvor går smertegrensen for KrF? Hvor mange midlertidig skal vi ha? Det må de svare på.

– Vi advarte sterkt mot dette før loven ble endret. Vi er spesielt bekymret over at funnene i rapporten inngår i et større bilde der det seriøse arbeidslivet er under press.

Les også: Unge under 30 år med lav utdanning drar ikke spesielt nytte av midler­tid­ige ansettelser, sammenlignet med dem over over 30 år, slår Fafo-forsker fast

Virke: For komplisert

Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Hovedorganisasjonen Virke, ønsket lovendringen velkommen i 2015, men mente samtidig at regelverket med kvote- og karantenebestemmelser var for komplisert.

Bekymringen var ikke grunnløs, mange bedrifter har ikke tatt i bruk den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, påpeker hun nå.

– Vi er ikke overrasket over at en del ikke tar den i bruk. Men det er synd at den ikke brukes mer, for vi mener det er bra med mer fleksibilitet for arbeidsgiverne. Og for dem som har tatt den i bruk, har den vært viktig, sier Blyverket.

– Det gir en mulighet for bedriftene til å satse i nye markeder, på nye produkter, og øke lønnsomheten.

Virke-direktøren mener forskerne trekker tallene for langt når det konkluderes med at jobbsikkerheten for alle arbeidstakere er svekket. Hun viser til at endringene er relativt små.

– Og vi vet at i sum er andelen midlertidige i arbeidslivet vært stabil over tid. Det er heller ikke slik at andelen midlertidige jobber er et problem i seg selv. Det er hvor lenge folk blir i midlertidige jobber vi må følge med på.

Hun peker videre på at norsk arbeidsliv er i en omstillingsfase, og står foran omstilling framover.

– Vi står foran omstilling, og omstilling er utrygt. Både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi må ha en viss fleksibilitet i norsk arbeidsliv om vi skal tåle den omstillingen. Det kan den nye regelen om midlertidighet bidra til, men den bør forenkles, sier hun.