Innenriks

– Syriafarere blir framstilt som monstre

Mange syriafarere sliter med hjemkomsten.

«Jeg dro ut som en helt som bekjempet undertrykkelse, og kom hjem som et monster», sier en såkalt syriafarer til Siri Høyem Kristiansen, vernepleier med master i rehabilitering. Hun mener norske myndigheter må investere mer i rehabiliteringsarbeidet.

Kristiansen har brukt 40 timer i norske fengsler for å intervjue straffeforfulgte syriafarere, altså folk som har reist for å slutte seg til en terrororganisasjon i Syria eller Irak, enten som fremmedkrigerer med militære oppgaver eller som sivile med en humanitær rolle. Begge deler er nå straffbart etter norsk lov.

Les også: – Sterk følelse av urettferdighet er ofte årsak til radikaliseringen

– De er jo mennesker

Kristiansen mener en bør ha større fokus på rehabilitering.

– For å hjelpe syriafarerne tilbake til samfunnet, må vi snakke med dem og om dem på en mer nyansert måte: De framstilles som monstre – men er jo mennesker.

– Noen av dem er vel farlige?

– Det er opp til sikkerhetstjenestene å vurdere. Uansett er de samtidig mennesker som skal leve sammen med oss. Og de er mer enn «den farlige fremmedkrigeren» de kategoriseres som. Eksempelvis er noen fedre, noen ektemenn og de er noens kompiser. Vi må se og snakke om dem som individer. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig og tenke både sikkerhet og rehabilitering. Rehabilitering er jo også forebyggende i et sikkerhetsperspektiv, sier Kristiansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vanskelig å komme hjem

Mange av syriafarerne synes det er vanskelig å komme hjem. Den strenge overvåkingen og hvordan de blir sett på og framstilt i mediene er noe av grunnen.

«I perioden etter jeg kom hjem følte jeg meg som en død, som en død mann med gribber flygende over meg, altså PST og media og sånn», fortalte en mann.

– De jeg har snakket med forstår at de må holdes øye med, de sier de forstår at det må undersøkes om de utgjør en trussel eller ikke, men de opplever at det er et så stort fokus på sikkerhet at rehabiliteringsaspektet blir borte. Det påvirker dem, og også menneskene de møter, sier Kristiansen.

– Vårt viktigste virkemiddel er det menneskelige, dialogen og tilliten. Og det kan vi miste, hvis det er for så mye fokus på sikkerhet at alt annet blir sekundært.

Les også: Forebygger radikalisering feil

Mer fra Dagsavisen