Sykepleierne klare til forhandlinger: – Frontfaget er ikke et diktat

Norsk Sykepleierforbund går inn i lønnsoppgjøret etter måneder med hard koronainnsats. Men oppgjøret handler om mer enn jobben som er lagt ned så langt i år, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det handler ikke om hvordan det har vært så langt i år, men hva som må til for å rekruttere og beholde livsnødvendig kompetanse, både i en pandemi og i en normalsituasjon. Vi mangler 6000 sykepleiere i dag, om 15 år vil det være rundt 30.000, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

– Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere den mangelen. Det har ingen betydning, fortsetter hun, på spørsmål om de kan være fornøyd med et lønnsoppgjør innenfor den såkalte frontfagsrammen. 

1,7 prosent er den økonomiske rammen partene i frontfaget ble enige om forrige uke. Resultatet legger grunnlaget for de andre tariffoppgjørene som kommer etter (se faktaboks nederst i saken for mer). 

Tirsdag denne uka startet de innledende forhandlingene i lønnsoppgjøret mellom arbeidsgiverforeningen Spekter og hovedorganisasjonen Unio. Norsk Sykepleierforbund er med sine 40.139 medlemmer Unios største forbund som faller inn under dette tariffområdet. 

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare er lønna som er til forhandling, men også alle bestemmelsene i tariffavtalen. Det betyr at både arbeidstid, pensjon, overtidsbetalinger og annet kan endres. 

Les også: Lill Sverresdatter Larsen står i front for sykepleierne i koronakrisen (+)

Vil ha mer enn applaus

Norsk Sykepleierforbund, som totalt har rundt 120.000 medlemmer, går inn i årets lønnsforhandlinger etter flere måneder der medlemmene deres har vært i høy beredskap i møte med koronapandemien.

Helsearbeidere og andre har blitt takket for innsatsen med applaus fra vinduer og balkonger over hele landet, på samme måte som i andre deler av verden. Mange grupper har lagt ned en ekstraordinær innsats i år, sier Larsen, men hun mener også at sykepleiere bør anerkjennes med mer enn applaus. 

– Tror du det er mer vilje til å møte kravene deres i år på grunn av koronasituasjonen?

– Vi opplever at folk flest har anerkjent sykepleiernes ansvar, kompetanseområde og oppgaver. Så vi har forventinger om at også arbeidsgivere og myndighetene anerkjenner det, sier Larsen til Dagsavisen. 

Og beskjeden til medlemmene før forhandlingene starter er klar:

– Vi registrerer oppgjøret som er gjort, og er enige med Akademikerne; frontfaget er en norm, men ikke et diktat. Ellers skal vi vedta krav internt i Unio og forhandle videre med respektive parter, sier Larsen, som forventer at både arbeidsgiversida og myndighetene ser mer enn bare industrien i årets forhandlinger. 

– Tidligere i år utelukket du ikke streik. Hva sier du nå? 

– Streik er et virkemiddel som ligger der. Slik er det i alle tariffoppgjør. Jeg håper selvsagt som andre i det lengste at det ikke blir nødvendig å ta i bruk dette virkemiddelet i år, svarer Larsen. 

Les også: Storstreik avverget – enighet i frontfaget

Holder ramma

Det er ikke rom for å gi mer enn frontfagsrammen i forhandlingene med sykepleierne, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter. 

– I år er det viktigere enn noensinne at alle de etterfølgende oppgjørene etter frontfaget holder seg til rammen. Både av solidaritetshensyn, men og for å sørge for at den økonomiske situasjonen utvikler seg slik at vi får arbeidsledigheten ned så fort som mulig, sier Bratten. 

Administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter. Foto: Arne Ove Bergo

Sykepleierforbundets nestleder Silje Naustvik sa i juli at samfunnet omsider så ut til å ha forstått at sykepleiere må prioriteres, ifølge NTB. 

Bratten åpner ikke for at sykepleierne bør få litt ekstra igjen i årets oppgjør.

– Det er mange som har gjort en stor innsats under denne epidemien. Sykepleiere, annet helsepersonell, renholdere, ansatte i varehandel og ikke minst de permitterte i privat sektor som har, eller har hatt, en helt usikker jobbsituasjon og framtid. Vi har bidratt alle sammen, så det er tid for at alle samler seg om ansvarlig lønnsvekst, sier hun, og legger til:

– Jeg synes rammen i frontfaget er ansvarlig. 

I løpet av lønnsoppgjøret skal Spekter forhandle 750 tariffavtaler, men Bratten frykter ikke streik. 

– Norske lønnsmottakere ligger an til å bedre kjøpekraften i år. Det hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden, sier hun. 

Les også: SV: – Helsearbeidere trenger mer enn applaus på balkongen

– Ingen betydning

I en kronikk i FriFagbevegelse skriver Mia Paulsen og Tone Gulbrandsen om alle yrkesgruppene som gjorde samfunnsnødvendige jobber da det meste stoppet opp, deriblant lærerne, vaskepersonell og ansatte i dagligvarehandelen og helsevesenet. 

– Det var disse gruppene som er frontfagene året 2020. Vi kunne ikke klart oss uten dem, skriver de, og oppfordrer til solidarisk belønning for dem som har stått i front. 

– Er dere årets «frontfag», sånn som kronikkforfatterne bruker ordet? 

– Det synliggjør i alle fall det vi mener frontfagmodellen gir mulighet til, å prioritere enkelte grupper der det er nødvendig. Vi må se sammenhengen mellom sunt og godt privat næringsliv, industri og offentlig sektor, sier Larsen i Norsk Sykepleierforbund. 

Les også: Mangler utstyr og rutiner: – Sykepleierne er urolige for smitte

Lønn, deltid, kompetanse

Lønn er et av flere virkemidler for å sikre at flere vil bli sykepleiere, men det er langt fra det eneste, sier Larsen. 

– Noe må gjøres på kort sikt, i tillegg til mer langsiktige tiltak. Vi vet at lønn virker på kort sikt, men det mer langsiktige er knyttet til deltid, arbeidstid og fagmiljøer. 

Flere sykepleiere sa tidligere i år til fagbladet Sykepleien at de har blitt enda stoltere av yrket sitt under pandemien. I år var det rekordhøyt karaktersnitt for å få plass på sykepleierutdanningen, samtidig som også andre helse- og sosialfaglige utdanninger har blitt stadig mer populære. 

Det er ikke bare Norsk Sykepleierforbund som organiserer sykepleiere. Også LO-forbundet Fagforbundet har flere sykepleiere som medlem, i tillegg til andre helsefagarbeidere. I tillegg organiserer arbeidstakerorganisasjonen Delta (som er i YS) helsefagarbeidere.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har medlemsbedrifter på flere områder, deriblant sykehus og innen pleie og omsorg. 

Les også: Aldri før har det vært nødvendig med over 50 poeng for å komme inn på sykepleierutdanninga

 

Fakta om frontfagsoppgjøret:

* Et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1000 kroner i året. 

* Lavtlønte i tekstilindustrien får et særskilt tillegg på 1,50 kroner.

* Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner. 

* Rammen er satt til 1,7 prosent. Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 0,3 prosent. 

* Forhandlingene i alle andre deler av arbeidslivet starter nå framover. Tirsdag starter blant annet forhandlingene i handelsnæringen.

Blant forhandlingene for Norsk Sykepleierforbund framover:

* Spekter: Innledende forhandlinger starter 25. august, videre framdrift avtales da. 

* KS: Forhandlingene starter 3. september, med frist for avslutning 15. september. 

* Oslo: Forhandlingene for Oslo kommune vil stort sett være koordinert i forhold til KS-oppgjøret. Oppstart er ikke avklart ennå.

* Staten: Avtalt forhandlingsoppstart 1. september, frist for avslutning 15. september. 

* Virke: Planlagt forhandlingsstart 10.-12. november

(Kilder: FriFagbevegelse, Norsk Sykepleierforbund, Unio)