Flere ungdomsskolelærere hjalp ikke, ifølge SSB.

– SVs ekstra ungdomsskolelærere ga ikke mer læring

SV i regjering brukte 1,5 milliarder kroner på 600 flere ungdomsskolelærere. Det økte ikke elevenes læring, viser ny rapport.

 

Av Birgitte Iversen

Økt lærertetthet i ungdomsskolen var en av SV og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsens store satsinger i den rødgrønne regjeringen.

Regjeringen brukte 1,5 milliarder kroner til 600 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet over fire år. Målet var å styrke de grunnleggende ferdighetene, gi elevene økt mestring og et bedre læringsmiljø, samt minske behovet for spesialundervisning.

Les også: Regjeringen «sier opp» 600 lærere

Ingen bedring

Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med å evaluere forsøket, og publiserte sin første delrapport torsdag. Hovedrapporten kommer neste år. Delrapporten viser at satsingen ikke førte til bedre resultater på skriftlig eksamenskarakter i 10. klasse eller ved nasjonale prøver i 9. klasse for kullet som var det første som fikk ekstra lærere gjennom tre hele skoleår.

«Satsingen førte til lavere gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, men vi finner så langt ingen tegn til at elevenes læringsutbytte økte», står det i rapporten.

De 600 nye stillingene ble fordelt på 166 skoler over hele landet. Skolene var plukket ut fordi de alle hadde relativt få lærere og relativt svake gjennomsnittlige karakterer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Heller gode enn flere lærere

– Rapporten underbygger at en nasjonal lærernorm ikke er veien å gå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Rapporten går rett inn i den politiske uenigheten mellom Høyre og SV og KrF om det bør fastsettes en egen maksimalgrense for antall elever per lærer.

Evalueringen viste at skolene som fikk ekstra lærere, brukte dem til å lage mindre klasser, i snitt med tre elever færre i hver klasse, men uten at det økte læringsutbytte.

– Det er selvfølgelig bra med flere lærere, men dette viser at gode undervisningsmetoder er enda viktigere. Jeg mener det er viktigere å bruke pengene på videreutdanning av lærere, ny masterutdanning for lærere og krav til lærernes fordypning, sier Isaksen.

– Dette er bare én rapport, og vi trenger mer forskning om temaet, understreker han.

– Men denne rapporten kan tyde på at en lærernorm vil føre til mindre klassestørrelser, uten at det vil ha effekt på læringen, sier han.

Vil ha norm

SV-leder Audun Lysbakken mener rapporten ikke kan tas til inntekt for at SVs krav om større lærertetthet, er feilslått politikk.

– Rapporten tar flere viktige forbehold, og den er bare en delrapport. De klare tilbakemeldingene vi har fått fra lærere ved disse skolene, er at disse ekstrastillingene har betydd noe, og tilbakemeldingen fra landets lærere er at lærertetthet er viktig. Så er det selvsagt ikke alene oppskriften på hvordan vi skal få en bedre skole, sier Lysbakken.

SV ønsker en lærernorm med maks 15 elever per lærer fra 1.-4. trinn og maks 20 elever per lærer fra 5.-10. trinn. Det betyr ikke at skolene må lage små klasser, understreker Lysbakken.

– Det er ikke riktig det statsråden sier, at en lærernorm vil måtte føre til mindre klasser, for vi vil gi skolene frihet til å disponere lærerkreftene slik de mener vil bli best. Ett av mange spennende spørsmål denne rapporten reiser, er hvordan skolen bør organisere seg for å få mest mulig ut av økt lærertetthet, sier Lysbakken. (NTB)

Les også: Torbjørn Røe Isaksen gjør full retrett