SV vil gi oppreising til ofrene for trygdeskandalen

En politisk løsning må på plass for å gi ofrene for skandalen et solid plaster på såret, mener SVs mann i Stortingets kontrollkomité, Freddy Øvstegård.

– Det kan for eksempel være en erstatningsordning, som kan bidra til å gi en skikkelig oppreisning. Vi snakker om et grovt overtramp fra staten mot disse menneskene. Dette er det fortsatt ingen som har tatt ansvar for, så det blir noe av det viktigste framover, sier han til NTB.

Les også: Gransket trygdeskandalen: – Få som har grunn til å være stolte

– Holder ikke

Ifølge Nav er det etablert en særskilt ordning for erstatningssakene som springer ut av EØS-saken. I slutten av juni hadde 80 personer søkt om erstatning. 54 av sakene er ferdigbehandlet, og i tolv saker er idet utbetalt i alt 1,15 millioner kroner, eller drøyt 95.000 kroner i snitt.

– Dette gjelder i stor grad faktiske økonomiske tap. Å føle at man blir tatt på alvor og få oppreising for å ha blitt uriktig stemplet som trygdesvindler, krever mer enn dette, mener Øvstegård.

I tillegg har Nav mottatt tolv klager som vil bli oversendt en uavhengig nemnd som regjeringen har oppnevnt for å behandle klager på erstatning i EØS-saken.

Håper på svar

Tirsdag legger det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget fram sin endelige rapport om trygdeskandalen, nesten et år siden alarmen gikk i Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om at personer i årevis urettmessig kunne ha blitt dømt for trygdesvindel.

– Våre undersøkelser viser at det ikke er mange som har noe særlig å være stolte av i denne saken, sa leder av granskingsutvalget, jussprofessor Finn Arnesen, til NTB fredag.

I en årrekke var det ingen som fanget opp at kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge, er i strid med EØS-avtalen og EUs trygdeforordning. Først da Trygderetten i 2017 i flere dommer slo fast at Nav praktiserte regelverket feil, begynte ballen å rulle.

Opposisjonen håper nå på bedre svar på hvordan trygdereglene kunne ha blitt feilpraktisert så lenge – og hvem som har ansvaret. Minst 85 personer kan ha blitt domfelt på uriktig grunnlag, mens rundt 1.100 personer urettmessig har fått tilbakebetalingskrav fra Nav.

Skyldte på hverandre

– Jeg forventer at vi får flere svar enn vi har fått tidligere. Hvor var det det sviktet? Det fikk vi ikke gode svar på i verken kontrollkomiteens høring eller i Stortinget. Der var det ingen som tok ansvar, sier Aps Eva Kristin Hansen, som er saksordfører i Stortingets kontrollkomité, til NTB.

Høringen 10. januar bar preg av at de involverte skyldte på hverandre. Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) pekte på Navs ansvar for trygdeskandalen, mens daværende Nav-sjef Sigrun Vågeng beklaget at hun ikke var blitt varslet om saken tidligere.

Øvstegård mener det viktigste nå er å få svar på når og hvor feilen oppsto.

– Det har det vært mye uklarhet om. I tillegg trenger vi gode svar på hvordan dette kan ha foregått i så lang tid uten at noen har oppdaget det, sier Øvstegård.

– Norge på sitt verste

Rødts Bjørnar Moxnes antyder at politiske signaler om innstramming overfor syke og uføre bidro til skandalen, som han omtaler som «den verste rettsskandalen i norsk historie i fredstid».

– Rødt forventer at rapporten setter flomlys på regjeringas rolle. Dette er Forskjells-Norge på sitt verste. Vanlige folk er urettmessig idømt fengselsstraff og store tilbakebetalingskrav, mens de ansvarlige for uretten hittil ikke har blitt stilt til ansvar, slår han fast.

Hansen forventer at rapporten blir oversendt kontrollkomiteen. Hvordan den vil ta saken videre, er foreløpig ikke avklart.

– Det vi må gjøre, er å gå gjennom rapporten. Så få vi bli enige om hvordan vi går videre. Det som er viktig nå, er å få ryddet ordentlig opp, sier hun.