Leksefri skole skal gi både elever og SV et løft, tror partileder Audun Lysbakken. FOTO: TORSTEIN BØE/NTB SCANPIX

SV på leksejakt

Lekser gjør svake elever svakere og stressede foreldre enda mer tidsklemt. Derfor går SV til krig mot hjemmelekser.

SV-leder Audun Lysbakken så verken sliten eller nedtrykt ut etter det siste årets svake oppslutning da han i går besøkte Tøyen skole for å presentere det han mener må bli den neste store sosiale reformen her i landet: En heldagsskole med færre elever per lærer og skolelekser istedenfor hjemmelekser.

– SV mener det er på tide å ta øvingsarbeidet ut av hjemmet og inn i skoletida. Mens skolelekser er sosialt utjevnende og fremmer kunnskap for alle uansett bakgrunn, bidrar hjemmelekser til å forsterke sosiale forskjeller, sier Audun Lysbakken, som viser til forskning på feltet.

LES OGSÅ: Brev til en rektor, fra en mor

Svekket prestasjonene

Da SSB-forsker Marte Rønning undersøkte matematikk- og naturfagsresultatene til 8.000 fjerdeklassinger fant hun at lekser hadde en positiv effekt på skoleprestasjonene – men ikke for alle.

Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn, som fikk mye lekser, gjorde det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som fikk lite lekser.

– Det viser seg altså at de svakeste elevene har et negativt læringsutbytte og taper på å gjøre lekser. Ikke alle foreldre har forutsetning for å hjelpe barna med skolearbeidet. Det må vi ta konsekvensen av. Både fordi dette er sosialt rettferdig og fordi elever og foreldre får mer tid sammen, sier Lysbakken.

Ikke bare mener SV-lederen at skolereformen vil gi mer læring for alle elever. Han tror også at det vil gi partiet, som stadig ligger på rundt fire prosents oppslutning på nasjonale målinger, et løft. Sammen med bedre eldreomsorg og renere luft er dette en av partiets tre hovedsaker fram mot høstens kommunevalg og stortingsvalget i 2017.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Bemanningsnorm

Som en del av skolepakka går SV også inn for en bemanningsnorm med maksimalt 15 elever per lærer fra 1.–4. trinn, og maks 20 elever fra 5.–10. trinn. Til Dagsavisen sier Lysbakken at reformen ikke baseres på at lærerne skal jobbe mer:

– Vi trenger 2.789 flere lærere i skolen for å nå bemanningsnormen, noe som er fullt mulig. I dag jobber 37.000 lærere utenfor skolen. Med lavere elevtall og mer tid til hver enkelt elev, blir det mer attraktivt for dem å jobbe i skolen, sier Lysbakken.

Ifølge partiets beregninger vil reformen koste mellom 1 og 3,7 milliarder kroner bare for barnetrinnet, men samtidig redusere SFO-utgiftene.