SV: Frykter regjeringen ikke forsterker kampen mot klimakrisen dersom EU ikke gjør det

Hvis Norge binder seg fullt og helt til EUs klimamål, kan det få katastrofale konsekvenser, frykter SV.

 

Fredag blir Norges avtale med EU om en felles gjennomføring av klimamålet vedtatt i EØS-komiteen i Brussel.

EUs mål er 40 prosent kutt i utslippene innen 2030. Det kan bli mer. Det pågår nemlig en diskusjon innad i EU om å heve målsettingen til 55 prosent kutt innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990.

Men hva skjer hvis EU-landene ikke blir enige om 55 prosent kutt, spør SVs Lars Haltbrekken.

Les også: Miljødirektoratet vil forby plastbestikk

– Ikke ta sitt ansvar

– Vi frykter regjeringen ikke vil ta sitt ansvar med å forsterke kampen mot klimakrisen dersom EU ikke gjør det. Grunnen til vår bekymring er å finne både i regjeringsplattformen og statsbudsjettet, sier Haltbrekken.

Det han sikter til er blant annet følgende formuleringer:

I Granavolden-plattformen:

«Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.»

I forslaget til statsbudsjett for 2020:

«Regjeringa arbeider for at EUs samla ambisjonsnivå for 2030 aukar til 55 prosent, og vil melde inn eit forsterka norsk klimamål i tråd med EUs ambisjonar tidleg 2020.»

– Dette tyder på at regjeringen ikke har tenkt å melde inn et forsterket klimamål dersom EU ikke gjør det, konkluderer Haltbrekken.

– Men er det noe som tyder på at EU ikke kommer til å heve sitt klimamål til 55 prosent?

– Det er stor usikkerhet om EU kommer til å heve sine klimamål. Tidligere i høst var det kun åtte EU-land som i et brev til kommisjonen, ba om en økning. Tyskland var for eksempel ikke med på dette kravet og har tidligere ytret seg mot å øke målene. Det er tvingende nødvendig at EU øker sine mål, vi håper det vil skje, men Norge kan ikke sitte på gjerdet og vente, svarer Haltbrekken.

– Hvorfor er det nødvendig å kutte utslippene med hele 55 prosent?

– Verden er på full fart mot en katastrofal oppvarming med de enorme konsekvensene det vil få for vår felles framtid. Utslippskuttene må bli langt større dersom vi skal nå 2- eller 1,5-gradersmålet.

Les også: «Bilder fra bestefars ekspedisjoner skildrer en frodighet dagens forskere kan se langt etter»

– Over hele fjøla

– Er det mulig å kutte de norske utslippene med 55 prosent innen 2030? Vil ikke et sånt mål kunne ende opp som bare tall på et papir?

– Hvis det er politisk vilje er det mulig. Men det som trengs da er en enighet om målet, samt tiltakene og virkemidlene, svarer Haltbrekken.

– Hva slags tiltak må til?

– For å kutte norske utslipp må vi sette i verk tiltak over hele fjøla. Vi må tenke som butikkene under januarsalget, alt skal bort, svarer Haltbrekken.

Han nevner blant annet følgende tiltak:

  • Legg ned gasskraftverket på Snøhvitfeltet og forsyn anlegget med fornybar energi.
  • Gjør om utslippstillatelsen til gassanlegget på Kårstø og ta i bruk fornybar energi.
  • Ta i bruk karbonfangst og -lagring i stor skala, først på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik, deretter på flere eksisterende utslipp fra sementproduksjon og søppelforbrenning.
  • Elektrifiser jernbane som fortsatt går på diesel, både Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen og Trønder-/Meråkerbanen.
  • Gjennomfør utslippsreduksjoner i industrien som fortsatt ikke er gjort, med Enova sterkere på banen.
  • Legg til rette for overgang til el i varetransporten.

Les også: Dette ble en vekker for Cecilie Skog: – Vi må få plastfrie valg

Klimakur 2030

– Dette er noen viktige forslag, men ikke en uttømmende liste. Klimakur 2030, som kommer 15. desember, må også legges inn i dette arbeidet, tilføyer Haltbrekken.

Som Dagsavisen skrev i mai, har klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) gitt en rekke etater beskjed om å komme opp med forslag til hvordan de norske utslippene kan halveres på ti år, i den kommende utredningen Klimakur 2030.

– Viser ikke dette at regjeringen mener alvor med at den vil kutte mer i utslippene?

– Selv om de får utredet slike kutt, betyr ikke det at de går for de foreslåtte kuttene, svarer Haltbrekken.

Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Klima- og miljødepartementet, til Haltbrekkens bekymring. Haltbrekken, på sin side, har sendt spørsmål til statsministeren om dette. Spørsmålet er videresendt Elvestuen. Til Dagsavisen opplyser Klima- og miljødepartementet at «et svar vil foreligge raskt». Haltbrekken forventer at det kommer tidlig i neste uke.

Les også: Elvestuen med mål om drastiske klimagasskutt i Norge