Innenriks

SV: Frykter regjeringen ikke forsterker kampen mot klimakrisen dersom EU ikke gjør det

Hvis Norge binder seg fullt og helt til EUs klimamål, kan det få katastrofale konsekvenser, frykter SV.

Bilde 1 av 2

Fredag blir Norges avtale med EU om en felles gjennomføring av klimamålet vedtatt i EØS-komiteen i Brussel.

EUs mål er 40 prosent kutt i utslippene innen 2030. Det kan bli mer. Det pågår nemlig en diskusjon innad i EU om å heve målsettingen til 55 prosent kutt innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990.

Men hva skjer hvis EU-landene ikke blir enige om 55 prosent kutt, spør SVs Lars Haltbrekken.

Les også: Miljødirektoratet vil forby plastbestikk

– Ikke ta sitt ansvar

– Vi frykter regjeringen ikke vil ta sitt ansvar med å forsterke kampen mot klimakrisen dersom EU ikke gjør det. Grunnen til vår bekymring er å finne både i regjeringsplattformen og statsbudsjettet, sier Haltbrekken.

Det han sikter til er blant annet følgende formuleringer:

I Granavolden-plattformen:

«Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.»

I forslaget til statsbudsjett for 2020:

«Regjeringa arbeider for at EUs samla ambisjonsnivå for 2030 aukar til 55 prosent, og vil melde inn eit forsterka norsk klimamål i tråd med EUs ambisjonar tidleg 2020.»

– Dette tyder på at regjeringen ikke har tenkt å melde inn et forsterket klimamål dersom EU ikke gjør det, konkluderer Haltbrekken.

– Men er det noe som tyder på at EU ikke kommer til å heve sitt klimamål til 55 prosent?

– Det er stor usikkerhet om EU kommer til å heve sine klimamål. Tidligere i høst var det kun åtte EU-land som i et brev til kommisjonen, ba om en økning. Tyskland var for eksempel ikke med på dette kravet og har tidligere ytret seg mot å øke målene. Det er tvingende nødvendig at EU øker sine mål, vi håper det vil skje, men Norge kan ikke sitte på gjerdet og vente, svarer Haltbrekken.

– Hvorfor er det nødvendig å kutte utslippene med hele 55 prosent?

– Verden er på full fart mot en katastrofal oppvarming med de enorme konsekvensene det vil få for vår felles framtid. Utslippskuttene må bli langt større dersom vi skal nå 2- eller 1,5-gradersmålet.

Les også: «Bilder fra bestefars ekspedisjoner skildrer en frodighet dagens forskere kan se langt etter»

– Over hele fjøla

– Er det mulig å kutte de norske utslippene med 55 prosent innen 2030? Vil ikke et sånt mål kunne ende opp som bare tall på et papir?

– Hvis det er politisk vilje er det mulig. Men det som trengs da er en enighet om målet, samt tiltakene og virkemidlene, svarer Haltbrekken.

– Hva slags tiltak må til?

– For å kutte norske utslipp må vi sette i verk tiltak over hele fjøla. Vi må tenke som butikkene under januarsalget, alt skal bort, svarer Haltbrekken.

Han nevner blant annet følgende tiltak:

  • Legg ned gasskraftverket på Snøhvitfeltet og forsyn anlegget med fornybar energi.
  • Gjør om utslippstillatelsen til gassanlegget på Kårstø og ta i bruk fornybar energi.
  • Ta i bruk karbonfangst og -lagring i stor skala, først på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik, deretter på flere eksisterende utslipp fra sementproduksjon og søppelforbrenning.
  • Elektrifiser jernbane som fortsatt går på diesel, både Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen og Trønder-/Meråkerbanen.
  • Gjennomfør utslippsreduksjoner i industrien som fortsatt ikke er gjort, med Enova sterkere på banen.
  • Legg til rette for overgang til el i varetransporten.

Les også: Dette ble en vekker for Cecilie Skog: – Vi må få plastfrie valg

Klimakur 2030

– Dette er noen viktige forslag, men ikke en uttømmende liste. Klimakur 2030, som kommer 15. desember, må også legges inn i dette arbeidet, tilføyer Haltbrekken.

Som Dagsavisen skrev i mai, har klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) gitt en rekke etater beskjed om å komme opp med forslag til hvordan de norske utslippene kan halveres på ti år, i den kommende utredningen Klimakur 2030.

– Viser ikke dette at regjeringen mener alvor med at den vil kutte mer i utslippene?

– Selv om de får utredet slike kutt, betyr ikke det at de går for de foreslåtte kuttene, svarer Haltbrekken.

Dagsavisen har bedt om kommentarer fra Klima- og miljødepartementet, til Haltbrekkens bekymring. Haltbrekken, på sin side, har sendt spørsmål til statsministeren om dette. Spørsmålet er videresendt Elvestuen. Til Dagsavisen opplyser Klima- og miljødepartementet at «et svar vil foreligge raskt». Haltbrekken forventer at det kommer tidlig i neste uke.

Les også: Elvestuen med mål om drastiske klimagasskutt i Norge

Mer fra Dagsavisen