Subjektskvinnene mangler

I anledning stemmerettsjubileet i 2013 ble Hilde Herming og Nora Nerdrum inspirert til å starte prosjektet Fast Plass, som stiller spørsmålet om hvorfor det er så få kvinner i det offentlige rom i Norge. De ønsker å hedre landets innflytelsesrike kvinner gjennom det de betegner som et gruppeportrett.

Subjekter, ikke objekter

Avdukingen av Christian Ringnes sin skulpturpark i 2011 gjorde at mediene viet mye plass til diskusjonen om kvinnestatuer i det offentlige rom. Initiativtakerne av prosjektet merket seg likevel at de historiske kvinnene, altså damene som faktisk hadde levd, var i stort undertall og var heller ikke tema for diskusjon.

- Christian Ringnes snakket om kvinnen som det «vakreste objektet vi har». Men hvor er subjektene? undrer Hilde Herming. Dette utgangspunktet inspirerte henne og Nerdrum til å foreta en grundig research av hvilke kvinnestatuer som fantes rundt om i Norge.

De kom fram til at det bare er litt over 60 byster av historiske kvinner i landet. I mange av Norges største byer, inkludert Drammen, Bodø og Tromsø, fant de ikke en eneste innflytelsesrik kvinne på sokkel.

Liten oppmerksomhet

Kvinner må fortsette å kjempe for sin plass i offentligheten, mens menn allerede har en plass, kommer Herming og Nerdrum fram til. Til tross for at det i år blir feiret at det er 100år siden kvinner fikk lov til å stemme, er ikke reisingen av nye kvinnebyster blitt prioritert.

I stemmeåret har det nemlig vært mest snakk om hvilke menn som skal bli reist i stein. Både kong Christian Frederik, kong Olav, Edvard Munch og Kupper‘n har alle fått nye monumenter i 2013.

- Selvsagt fortjener disse mennene en statue. Men det er verdt å legge merke til at det er en definisjonsmakt inne i bildet, sier Herming. I Norge har kommunene et visst forvaltningsansvar i å reise minnesmerker. Gjennom prosjektet har Herming merket seg at det offentlige har lettere for å tildele byster til historiske menn, enn kvinner.

- Mye tyder på at det først og fremst er private aktører som må ta ansvaret for å få kvinner opp på sokkel, sier hun.

Stemmerettsmonument

Noen markante kvinneskikkelser har likevel fått oppmerksomhet i form av en byste. Helsesøster Astrid Storhaug var kun ett år gammel da hennes medkvinner fikk gå til valgurnene, og i oktober i år fikk 101-åringen reist en privatfinansiert byste av seg selv i Mo i Rana.

Initiativtakerne bak Fast Plass-prosjektet mener det er på sin plass å få et stemmerettsmonument reist på det offentliges bekostning.

- Vi mener kvinneforkjemperne Fredrikke Qvam og Gina Krog fortjener en plass i offentligheten, sier Herming, og legger til:

- De har kjempet minst like mye for det norske demokratiet som for eksempel kong Christian Frederik, avslutter hun.

axel.storen.weden@dagsavisen.no