Innenriks

Styrker kampen mot menneskehandel

Varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) mener Norge bør være sitt moralske ansvar bevisst og gjøre mer i kampen mot menneskehandel.

For én uke siden leverte KrF inn et representantforslag med ni punkter til forbedringer i den gjeldende handlingsplanen for menneskehandel til Stortinget.

– Ved å ta belastningen det er å stå fram risikerer kvinnene i praksis livet fordi mange av dem ikke oppfyller kravene til oppholdstillatelse. Så lenge vi ikke hjelper de som ønsker å stå fram, er det dessverre mange som velger å ikke gjøre det i frykt for konsekvensene. Hvis det skjer, har vi ikke gjort jobben vår som samfunn, sier Bjørg Tysdal Moe til Rogalands Avis (RA).

Menneskehandel i Gjesdal

KrFs varaordfører i Stavanger mener det er en gedigen fallitterklæring for det norske samfunnet hvis kvinner skremmes vekk fra å anmelde i frykt for sitt eget liv.

– Norge er gode på å påpeke moralsk ansvar overfor alle andre land i verden og når andre har gjort noe feil. Hvis vi skal si nei til slaveri, som vi selvsagt gjør, må vi også beskytte kvinnene som ønsker å bryte ut av vår tids moderne slaveri, sier Tysdal Moe.

Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) opplevde menneskehandel tett på kroppen som ordfører i Gjesdal kommune.

– Vi fikk noe vi trodde var en rumensk familie som innflyttere til Gjesdal, men senere har det vist seg at «datteren» på 13–14 år var kidnappet og ble brukt til å stjele på dagtid og selge sex på kveldstid. Det fikk jeg greie på i etterkant av min periode som ordfører, sier Bollestad, som medgir at det setter sine spor når det du tror er en helt vanlig familie i realiteten viser seg å være en del av et menneskehandelsnettverk.

– Vi har ikke vært gode nok

Hun er blant representantene som har bidratt til partiets forslag, som skal tas opp til behandling på Stortinget før sommeren.

– Hvis det er noen plass i verden vi har mulighet til å bryte opp det livet disse kvinnene har havnet i, er det i Norge. Menneskehandel er en global industri vi ikke kan lukke øynene for. Vi har fått til gode samarbeidsavtaler på kriminalitet, men her har vi ikke vært gode nok. Vi kan ikke gjemme oss vekk og si at vi må gjøre noe der folk bor, da dette også rammer oss i Norge, sier Bollestad, som blir kvalm av tanken på at mennesker omsettes som en ordinær vare i en av verdens største illegale økonomier.

Leder for Kirkens Bymisjon i Stavanger, Maggi Hatløy, sier det er vanskelig å finne det ene virkemiddelet som fungerer.

– Dagens refleksjonsperiode på seks måneder gir ingen garanti for opphold etter den perioden, og det er krevende å gå med på et samarbeid der du ikke vet om du får noe betalt for det i ettertid. Derfor skulle vi ønske det fantes bedre virkemidler for å gjøre situasjonen til kvinnene bedre, sier Hatløy.

Bedre virkemidler

Hun er positivt innstilt til KrFs forslag, da hun mener det trengs bedre virkemidler. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

– Det er viktig at vi har en mangesidig tilnærming her, og vår rolle er å etablere kontakt og se behovet. Deretter må andre være med på å legge til rette for at vi kan ta vare på disse kvinnene, sier Hatløy.

Bymisjonslederen i Stavanger mener at vi som samfunn ikke kan venne oss til at noen mennesker skal ha det så vondt.

– Alle mennesker har samme verdi, men det er ikke bestandig like lett å oppdage det i Norge. Hvis du ikke har tilgang på det norske velferdssamfunnet, blir du stående utenfor og der mener jeg KrF og de andre partiene har en viktig rolle å spille, sier Hatløy.

Rogaland politidistrikt med i rumensk samarbeid om menneskehandel

I Rogaland politidistrikt er det nå satt av tre stillinger som jobber med menneskehandel.

Leder for seksjonen organisert kriminalitet i Rogaland politidistrikt, Bjørn Vidar Bollestad, sier at det har gitt helt andre muligheter for dem å jobbe mot menneskehandel. Likevel skulle han gjerne ønsket seg flere folk.

– Det at vi har fått tre stillinger dedikert til menneskehandel er et godt skritt på veien. Vi trenger en dedikert motor som jobber med menneskehandel, og per i dag er ikke den sterk nok, sier Bollestad til RA.

Han har et håp om at de skal bli styrket innen kort tid.

– Saker der det er mistanke om menneskehandel er svært kompliserte, da det er vanskelig å få folk til å stå fram. Det krever mye etterforskning, blant annet i det å følge pengestrømmer. Det er en lang vei å gå før du kan slå fast at noen er involvert i menneskehandel, sier Bollestad.

Narve Toppe er fagleder for menneskehandel i politidistriktet. Han mener så lenge det finnes fattigdom og korrupsjon, vil også menneskehandel eksistere.

– For alle som har et håp om et bedre liv, finnes det dessverre de som ser sitt snitt til å utnytte det. Sånn er det også i Norge. Vi ønsker å betale så lite som mulig for å fikse ting, og da kan vi uten å vite det bli involvert i menneskehandel. Så lenge vi ikke endrer holdningene våre, vil handelen bestå, sier Toppe.

De støtter forslaget om å gi potensielle ofre oppholdstillatelse.

– Mange av dem som står fram og bidrar til å hjelpe politiet får opphold, men det er flere som hjelper oss i det skjulte. De står ikke fram eller vitner i en rettssak, men har likevel vært avgjørende for arbeidet. Likevel er det vanskelig for oss da å dokumentere deres hjelp, så terskelen for å gi opphold til de som hjelper politiet burde være lavere, mener Bollestad.

Han mener også innholdet i refleksjonsperioden må styrkes.

– Seks måneder er veldig lang tid, og det er vanskelig å gi de som kommer hit et meningsfullt opphold. De blir i for stor grad sittende alene, selv om de får et hus og mer penger enn de har hatt før. At Norge har den lengste refleksjonsperioden i verden, ser fint ut på papiret, men innholdet bør styrkes, sier Bollestad.

Et av KrFs forslag går ut på å styrke det internasjonale samarbeidet. Det holder politidistriktet allerede på med.

– Vi har hatt to rumenske etterforskere på besøk i en måneds tid i et ledd i nettopp det å styrke det internasjonale samarbeidet mot menneskehandel. Det er finansiert gjennom EØS-midler som er gitt til Romania, som har involvert politidirektoratet. Vi ba direktoratet om vi kunne ta imot de rumenske politietterforskerne i et forsøk på å skaffe oss bedre kunnskap om kulturforskjellene og måten de jobber på, sier Bollestad.

Mer fra Dagsavisen