Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet

Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning.

Det er gjort mye forskning på mikroplast som kommer av slitasje på dekk og bremseklosser til bilen. De ørsmå plastbitene rives av og havner på veien. Til slutt ender de opp i havet gjennom elver og regn, sier seniorforsker og hovedforfatter av studien fra NILU - Norsk institutt for luftforskning Nikolaos Evangeliou. 

Men veldig lite har vært fastslått om hvordan disse partiklene blir spredd i atmosfæren, mener han.

– Dette er viktig for å vite mer om innvirkningen av mikroplast på dyr og menneskers helse, og klimapåvirkningene de har siden de er laget av materiale basert på fossilt brensel, sier Evangeliou til Dagsavisen. 

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Varmer opp isen

140.000 tonn mikroplast ender opp i havet årlig, ifølge studien som er gjort i samarbeid med det forskningsinstituttet International Institute for Applied Systems Analysis og Universitetet i Wien. Mest mikroplast fra veitrafikk kommer fra tettbebygde strøk i det østlige USA, Nord-Europa og urbane områder i Sørøst-Asia, heter det videre. 

Samtidig daler rundt 48.000 tonn mikroplast i året ned på avsidesliggende områder dekket av snø og is, viser de nye funnene.

Egenskapene til mikroplasten gjør at den absorberer mye av sollyset som treffer den og blir varmet opp. Når plasten legger seg oppå snø, blir ikke sollyset reflektert tilbake i verdensrommet på like stor grad.

– Det blir en oppvarmende effekt som framskynder smelting av snø og is, som har en stor påvirkning på klima, sier forsker ved NILU og medforfatter av studien, Henrik Grythe.

Henrik Grythe er en av forfatterne bak den nye studien. Foto: NILU - Norsk institutt for luftforskning

Les også: Plasten må gå rundt

Siden disse mikroplast-bitene er så små, gjør det at vinden kan ta dem med seg og at de ikke treffer bakken før turbulens i vinden gjør at de treffer en overflate et sted, forklarer han. 

– Hvis en holder en bit mikroplast på 2,5 mikrometer med en bitteliten pinsett og slipper den ut i lufta på en meters høyde, vil det ta 10 til 15 timer før den treffer bakken, så hvor den lander er hovedsakelig bestemt av luftstrømmene, sier Grythe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store utslipp i Norge

Det er vesentlig mer mikroplast som slippes ut i Norge enn det som faller ned her til lands. Dette er fordi det vi slipper ut herfra som regel blir blåst østover og nordover. USA slipper ut mye mikroplast vest for Norge, men det meste faller ned i havet før det kommer hit, forklarer Grythe. 

For å komme fram til de resultatene som nå er publisert i tidsskriftet Nature, har forskerne ved NILU brukt tidligere undersøkelser, som viser at et dekk som har kjørt på veien i fire år har tapt rundt 2,2 kilo på grunn av slitasje. Satt opp mot den totale kjøremengden i norske bilparker, betyr dette at det kommer 5.700 tonn mikroplast fra dekk på norske bilveier, sier forskeren. 

– Den eneste konklusjonen vi har kommet til er at vi må kjøre mindre bil, eller så må det komme noen teknologiske fremskritt innenfor dekk- og bremseproduksjon. Hvis man skal få veigrep, så må man ha friksjon. Og det er denne friksjonen som sliter på dekkene, svarer Grythe på spørsmål om det er noen måte å bedre situasjonen.

Les også: Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

Opprydning er vanskelig

Grythe forklarer at det er mulig å filtrere luft for mikroplastpartikler i et laboratorium, men utendørs er ikke det realistisk.

– En dynamo som kobler inn og fungerer som brems i elbiler vil redusere problematikken med bremseklosser, men den desidert største dannelsen av mikroplast kommer fra dekkene. Og der har vi ikke noen gode alternativer, sier Grythe.

Medforfatteren av studien etterlyser flere målinger på hvor mye plastpartikler det finnes i lufta.

– Dette er en utforskende studie. Vi er trygge på at tallene er innenfor riktig størrelsesorden, men det dessverre finnes altfor få målinger som vi kan sammenligne våre funn med.

Les også: Plastforsøplingen handler selvsagt om mye, mye mer enn estetikk

Påvirker økosystemet

Forskere gjorde nylig en studie av plast i dyreliv på land i Antarktis. De kom fram til at antarktiske spretthaler, små leddyr på et par millimeter, har funnet «utvetydige» spor etter plast i dyrene, meldte NTB i starten av juli.

– Plasten har kommet seg inn selv i ett av verdens mest avsidesliggende næringsnettene på planeten, noe som utgjør en risiko for hele økosystemet, sier forfatterne bak studien.

Elisa Bergami ved universitetet i Siena sier studien viser at plastforurensning er overalt, selv i polare strøk. Hun påpeker at forurensningen på land har fått mindre oppmerksomhet enn den i havet. Hun etterlyser mer forskning på mulig forgiftning som følge av eksponering for plasten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.