I dag er det på nytt varslet så dårlig luft i Oslo at den innebærer «betydelig helserisko», til tross for at det nå vaskes og rengjøres for harde livet i byens gater.

Strøsanden får et nytt liv

Hvert år fjernes strøsand for millioner av kroner fra veier og fortau, for aldri å vende tilbake, men nå blir det oppvask.

 

Bare i Oslo ble det strødd 38.000 tonn grus til en verdi av 17,5 millioner kroner i vinter, ifølge Bymiljøetaten.

Innen 17. mai er planen at all denne grusen skal være fjernet fra hovedstadens gater.

For en utenforstående er det lett å tro at grusen blir samlet opp for å brukes på nytt neste vinter, men slik er det ikke. Ikke ett kilo blir gjenbrukt.

– Grusen som sopes opp blir sendt til godkjente deponier, ROAF på Skedsmo og Aalerudmyra i Ski, der den blir brukt som fyllmasse og dekkmasse, opplyser seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.

– Hvorfor blir den ikke gjenbrukt?

– Oppsop fra vei er definert som forurenset avfall og må behandles deretter.

Les også: Strødde til Oslo-lufta ble farlig

Strøsanden «vokser»

Nå består vinterens strøsand nemlig av langt mer enn bare strøsand. Når kostemaskinene feier nedover gatene, får de også med seg løv, kvister, asfaltflak, sigarettsneiper, plastkorker og mer til. Til sammen er det snakk om en ganske ufyselig masse som har vokst seg mye større i løpet av vinteren.

– Erfaringsmessig pleier vi å feie opp mer oppsopsmasse enn vi strør ut, forteller Hjertum.

– Hvor mye mer?

– Det varierer veldig, men mellom 6.000 og 11.000 tonn har vært vanlig de siste årene.

Les også: Nå fjernes strøsanden

Vei og støyvoller

Både ved ROAF (Romerike Avfallsforedling) og Aalerudmyra AS er det nå høysesong.

– Vi mottar 150 tonn per dag fra Oslo, og tilsvarende fra Skedsmo, opplyser administrerende direktør Synnøve Bjørke i ROAF.

– Vi bruker denne grusen til fyllmasse i deponiet og til å bygge en vei her, forteller hun.

Det som kommer inn til Aalerudmyra blir benyttet på en helt annen måte.

– Vi bruker dette til å bygge støyvoller i forbindelse med en skytebane, forteller daglig leder Olav Svardal.

Han tror han fort kan komme til å motta opp mot 20.000 tonn med oppsop fra Oslo i år.

– Hvor lenge kan dere fortsette å ta imot så mye?

– Dette deponiet går mot slutten, men vi kan fortsette å ta imot ved andre deponier, svarer Svardal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil vaske Østlandet

Det blir det ikke noe av hvis Eirik Wraal, konserndirektør miljø i AF Gruppen, får det som han vil. Wraal vil nemlig begynne å vaske all strøsanden fra både Oslo og resten av kommunene på Østlandet, slik at den kan bli brukt om igjen.

– Strøsand er det som er enklest å gjenvinne, sier Wraal.

Det vet han fordi AF Gruppen allerede for fem år siden bygde et slikt vaskeanlegg i Trondheim.

Nå står et nytt lignende anlegg klart i Vormsund nord for Oslo. Alt som mangler før vaskingen kan begynne, er en tillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Det har en kapasitet på en halv million tonn i året. Det holder for hele Østlandet, forteller Wraal.

– Hvordan fungerer dette?

– Vaskeanlegget vi har satt opp greier i gjennomsnitt å rense opp mot 80 prosent av massene ved å fjerne uhumskheter som bremsestøv fra biler, løv, plast, ispinner og annet som folk slenger fra seg.

De resterende 20 prosentene blir deponert. Vaskevannet som brukes, blir renset og går inn i prosessen igjen på nytt.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Slik fungerer vaskeprosessen som gjør forurenset strøsand ren, slik at den kan brukes på nytt når fortauene og veiene igjen blir glatte. ILLUSTRASJON: AF GRUPPEN

Slik fungerer vaskeprosessen som gjør forurenset strøsand ren, slik at den kan brukes på nytt når fortauene og veiene igjen blir glatte. Illustrasjon: AF Gruppen

«Sunnere» strøsand

Ifølge Wraal er den nyvaskede strøsanden bedre egnet til sitt formål enn den opprinnelige strøsanden.

– Stein som strøs på veiene blir knust til støv, men er steinene sterke nok, overlever de. Når vi har vasket strøsanden, sitter vi dermed igjen med et produkt som er bedre tilpasset som strøsand. Brukes den på nytt neste år, vil den støve mindre, fordi den er blitt gjenstand for en slags darwinisme, forklarer Wraal.

– Så vasket strøsand er bedre for helsa enn vanlig strøsand?

– Støvplagen blir ikke eliminert, men fordi vi får ut finstoffet, vil den både støve og slamme mindre.

Bymiljøetaten i Oslo er klar over hva AF Gruppen har på gang. Hvis de nødvendige tillatelser er på plass før neste år, vil det blir vurdert å ta i bruk det nye anlegget for å kunne begynne å gjenbruke strøsanden, får Dagsavisen opplyst.