KRITISK: Jørgen Foss, leder av Landsforeningen for overvektige, mener veiing av barn i grunnskolen er å begynne i feil ende, og bekymrer seg for manglende oppfølging av barn med risiko for overvekt. FOTO: ARNE OVE BERGO

Strid om veiing av barn i skolen

Å veie barn på skolen er å trykke enda et nederlag i ansiktet på overvektige barn, mener Jørgen Foss i Landsforeningen for overvektige.

- Jeg har stått i den køen selv, stilt opp på linje for å veies som barn, og husker hvordan det var. Det blir en snakkis i klassen, og når du vet at du veier mer enn de andre, føles det helt jævlig, sier Foss, som er leder Landsforeningen for overvektige (LFO).

Veiing og måling av barn i grunnskolen ble bestemt innført i 2009, og i fjor sendte Helsedirektoratet ut retningslinjer til skolehelsetjenesten der de anbefaler veiing av elever på tredje og åttende trinn, altså i 8- og 13-årsalderen. Veiingen vekker sterke følelser og protester i flere leire.

- De som veier for mye har allerede mange utfordringer. Dette er enda et slag i trynet. Du vet jo at du ikke gjør det best i gymtimen, du er kanskje ikke klassens kuleste. Og du ser jo det selv i speilet - at du ser annerledes ut. Med veiing i skolen bruker man penger, ressurser og ikke minst helsesøstrenes viktige tid på å begynne i feil ende - med tallet på vekta. Det viktige er å fokusere på god helse, argumenterer han.

Foss framhever viktigheten av å forske på overvekt, også blant barn, men mener forebyggende arbeid må komme først. Han er også bekymret for manglende oppfølging av barn i risikosonen og deres foreldre.

- Man kan ha gode grunner til å veie. Men det sårer så mange, er så vondt og vanskelig. Jeg mener dette er noe man kan gjøre hos fastlegen, i et lukket rom. Skolen er kanskje det vanskeligste stedet, sier Foss.

 

- Ikke frivillig

Det skal være mulig å reservere seg fra veiing, men det er på ingen måte frivillig av den grunn, mener Christopher Beckham, leder av Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).

- Dette er ikke et reelt frivillig tilbud. Det skal liksom være en frivillig ordning, men vi oppfatter at det kan bli stigmatiserende dersom noen barn plutselig ikke skal veies den dagen deres medelever skal det. Hva med den ungen som er overvektig som ikke går inn til veiing? Hva slags snakk blir det rundt det blant medelevene da? spør Beckham.

Han mener det er helt feil at veiing skal brukes som metode for å forebygge fedme blant unge.

- Unge barn er fryktelig sårbare på dette med vekt. De føler seg enten for tynne eller for tykke. Det er mye som kan gå rundt i hodene deres når de da skal veies tur etter tur hos helsetjenesten. Vi anerkjenner at fedme er et økende problem, og foreldre har et ansvar for å forebygge det. Men det har også skolen: Hvorfor kan de ikke åpne for å øke antall timer med fysisk aktivitet? Det er der skoen bør trykke, sier han.

 

Får ikke fulgt opp

Kristin Sofie Waldum er lokalgruppeleder i Oslo for Landsgruppen av Helsesøstre. Hun sier veiingen har blitt et dilemma for helsesøstre.

- Det er et dilemma for helsesøstre med hensyn til etikken i dette. Mange er enige i at de ikke får fulgt opp på en god måte, og det finnes ikke gode nok metoder til å sette i verk tiltak dersom et barn er overvektig. Dilemmaet er at man finner barna og skal sette fokus, men man har lite å stille opp med, sier hun.

Familien må også være motivert for endring. Det krever årelang tett oppfølging av hele familien det å behandle etablert overvekt, forteller Waldum. Hun ser poenget med å kartlegge vekten til barna, men understreker at Landsgruppa av Helsesøstre står fast på at det er uetisk å sette i verk et slikt tiltak når man ikke har ressurser til å følge opp barna.

- De nye retningslinjene har ikke ført til økte ressurser. Det som skjer er at mange velger å gjennomføre anbefalingene, og så prøver man så godt man kan å følge opp, sier hun.

 

Sårbart tema

Dersom et barn har en kroppsmasseindeks (KMI) som tyder på overvekt eller undervekt skal foreldre og barn få informasjon om dette. I retningslinjene til Helsedirektoratet står det: «Den som veier og måler må ha en empatisk tilnærming og være bevisst egne holdninger slik at hvert enkelt barn, unge og foresatte vises respekt og omsorg uansett hva måleresultatet viser.» Dette er en kunst å få til og tar tid, men kan påvirke den psykiske helsen positivt, mener Waldum.

- Det kan være vanskelig å si at vekten er utenom det vanlige. Det er et sårbart tema. Barna er som regel oppmerksomme på det selv, og det har utrolig mye å si hvordan man snakker om det, sier hun.

Christopher Beckham i FUG er redd for hva en slik samtale med helsesøster kan føre til.

- Veiingen på åttende trinn er jo i den verste alderen, midt i puberteten, Vi må ikke få unge til å få et sykelig forhold til egen kropp. Det gjør noe med en hel familie. Hvorfor skal du si at et barn avviker fra normalvekt? Folk som er overvektige eller undervektige vet det selv. De trenger ikke å få vite det på denne måten, sier han.

 

- Veies i verste alder

Kristin Sofie Waldum mener det er andre tiltak som kan ha bedre effekt når det gjelder forebygging av barnefedme.

- Dette handler ikke bare om å gi kostholdsveiledning og råd om fysisk aktivitet. Det er mer sammensatt. Jeg skulle gjerne sett flere tiltak som gjelder alle elevene, ikke bare de som viser seg å være overvektige. Dette krever tett samarbeid med blant annet skolene. Jeg tror vi vil få en bedre effekt av å gjøre noe med helheten i stedet for at hver enkelt er i samtale med helsesøster, sier hun.

Christopher Beckham mener vi bruker skolehelsetjenesten feil slik det gjøres i dag.

- Helsetjenesten har en unik funksjon der de kan gi oss og barna gode råd. Men det trenger man ikke gjøre etter at et barn har gått på vekten. Det er bortkastet arbeid å skulle veie barna for å få bekreftet noe vi allerede vet: At snittvekta øker, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

 

Derfor veies de

Dette sier retningslinjene om å bli veid:

«Studier viser at det å bli veid i seg selv ikke har noen skadelig effekt. Opplevelsen av egen vekt og høyde i forhold til selvbildet kan avvike fra det som faktisk er målt. Helse-, stasjons- og skolehelsetjenesten bør tilstrebe at barn og unge utvikler et positivt selvbilde, og ivareta foresattes behov for råd og veiledning knyttet til barnas vekst.»

I retningslinjene for måling og veiing 
i skolehelsetjenesten begrunnes veiingen slik:

Åtteåringene:

«Alderen åtte til tolv år anses som svært viktig for å bryte eventuell etablering av uheldige levevaner med hensyn til utvikling av vektavvik. Det anbefales å innføre vektmåling samtidig med høydemåling på 
3. trinn (8-9 års alder). Dette er før 
pubertetsutvikling for de aller fleste, og vil gi en god indikasjon på vekstutviklingen.»

Trettenåringene:

«Det anbefales å innføre vektmåling samtidig med høydemåling på 8. trinn (13-14 års alder). Amerikanske data tyder på at puberteten 
(10-14 års alder) kan være en kritisk fase for utvikling av overvekt, særlig blant jenter.»

 

Tall fra Folkehelseinstituttets barnevekstundersøkelse i 2010 viser at:

22 prosent av alle jenter på åtte år er overvektige, hvorav 3 prosent har fedme (økt fra 17 prosent i 2008)

17 prosent av alle gutter på åtte år er overvektige, hvorav 5 prosent har fedme (økt fra 14 prosent i 2008)

 

Tall fra Helsedirektoratet i 2005:

9 prosent av guttene på 15 år har overvekt, 4,5 prosent har fedme

11,5 prosent av jentene på 15 år har overvekt, litt over 1 prosent har fedme.