Det var mangel på åpenhet, sier Amnestys Beate Slydal.

Strid om tortur

Norge får refs for bruk av 
isolasjon og varetektsfengsling. Regjeringen mener Sivilombudsmannen bør ta saken.

Men både Amnesty og Helsingforskomiteen mener Sivilombudsmannen ikke er tilstrekkelig egnet til å være nasjonalt overvåkings- og besøksorgan for å forebygge tortur.

- Dette handler først og fremst om menneskerettigheter. Sivilombudsmannen har jo allerede masse arbeid. Det Norge trenger er et sterkt uavhengig menneskerettslig organ, sier politisk rådgiver i Amnesty, Beate Slydal, til Dagsavisen.

 

Tilleggsprotokoll

Dagsavisen skrev forrige uke at bruken av isolasjon i norske fengsler er utstrakt, og at bruken er kritisert av en rekke internasjonale overvåkingsorganer. Norge har blant annet også fått sterk kritikk for bruken av politiarrest og varetektsfengsling. Regjeringen arbeider nå med å ratifisere en tilleggsprotokoll til FNs torturkonvensjon, som forplikter Norge å utpeke eller opprette et nasjonalt overvåking- og besøksorgan, en såkalt nasjonal forebyggende mekanisme (NPM).

Formålet er å forebygge tortur gjennom regelmessige besøk til «steder der personer er berøvet sin frihet», blant annet norske fengsler. I april avga en arbeidsgruppe ledet av Justisdepartementet sin rapport, som konkluderer med at Sivilombudsmannen bør ut­-pekes som NPM.

 

- Lukket prosess

Rapporten fra arbeidsgruppen har nylig vært på høring.

- Det har vært mangel på åpenhet, og arbeidsgruppen har ikke gått i dialog med de organisasjonene det hadde vært naturlig å konsultere seg med. Når man ble invitert til møte var det først og fremst for å diskutere den modellen som man allerede hadde bestemt seg for, nemlig å legge dette til Sivilombudsmannen, mener Slydal.

Assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen, Gunnar Ekeløve-Slydal, kritiserer også mandatet.

- Arbeidsgruppen fikk et mandat som pekte på Sivilombudsmannen, istedenfor et mandat til å finne den beste løsningen. Det fantes en åpning i mandatet, men vi opplevde det som bundet, sier han til Dagsavisen.

- Vi ser håndteringen av denne saken i et større bilde. Prosesser som omhandler hvordan Norge skal ivareta sine internasjonale forpliktelser, blir stadig mer lukket. Det er uheldig, sier Slydal.

Både Amnesty og Helsingforskomiteen mener Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI) er et bedre valg en Sivilombudsmannen. NI har hittil vært ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, men reetablering er nå under utredning.

 

Grundig

- Som det framgår av arbeidsgruppens rapport, har den foretatt en grundig vurdering av forslaget fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter om en koalisjonsmodell, og andre innspill fra sivilt samfunn, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i Utenriksdepartement til Dagsavisen.

Arbeidsgruppen, som avga sin rapport til Utenriksdepartementet, anbefaler at Sivilombudsmannen alene utpekes som NPM, blant annet fordi Sivilombudsmannen allerede fører tilsyn med steder for frihetsberøvelse.

- Stortinget hadde bedt regjeringen legge til rette for at Sivilombudsmannen skulle kunne oppfylle de krav tilleggsprotokollen stiller. Derfor ble det også presisert i mandatet at arbeidsgruppen skulle vurdere om han skulle utpekes som NPM, sier Elsebutangen.

markus.weisser@dagsavisen.no