Strid om familieinnvandring

GARDERMOEN (Dagsavisen): Budskapet var tydelig da fungerende innvandringsminister Per Sandberg og finansminister og Frp-leder Siv Jensen skrev kronikk i Dagbladet 19. april: Arbeiderpartiet driver et farlig innvandringseksperiment, og vil liberalisere og myke opp asyl- og innvandringspolitikken.

Sandberg og Jensen rettet en advarende pekefinger mot det de mener er et stort problem: Familieinnvandring.

«Vi kommer til å kjempe hardt for å stramme inn asylpolitikken ytterligere. Perspektivmeldingen og prognosen med et nytt rekordår i familieinnvandring viser at Norge ikke har råd til flere liberale innvandringseksperimenter», skriver de i kronikken.

Budskapet ble gjentatt i Siv Jensens partiledertale til Frp-landsmøtet på Gardermoen denne helgen.

– Når året er omme, vil det siden 2011 ha kommet opp mot 100.000 familieinnvandrere til Norge. Vi må stramme inn. Dette kan ikke fortsette. Vi kan ikke stikke hodet i sanden, sa hun.

Men i hvor stor grad påvirker asylpolitikken antallet som kommer til Norge på familiegjenforening?

Kommentar: Når valgkampen starter for alvor over sommeren, blir det glefsing og skambitt. (Hege Ulstein)

22 prosent

Dagsavisen har bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om bakgrunnstall for de «100.000 familieinnvandrerne». UDI har oversendt en detaljert oversikt for perioden 2012 til og med mars 2017.

Den viser at bare 22 prosent av dem som i denne perioden fikk opphold som familieinnvandrere, ble gjenforent med en person som har oppholdsstatus i Norge som flyktning.

Den største andelen, 35 prosent, var personer som familieinnvandret til en norsk eller nordisk person – eksempelvis en norsk mann som gifter seg med en kvinne fra utlandet.

19 prosent ble gjenforent med personer som er i Norge for å jobbe. 12 prosent av de innvilgede familietillatelsene ble gitt til noen som søkte gjenforening med en person med permanent oppholdstillatelse i Norge. Overfor Dagsavisen påpeker UDI at det ikke kan utelukkes at enkelte med permanent oppholdstillatelse opprinnelig har kommet som flyktning. Resten av de innvilgede familietillatelsene i denne perioden fordeler seg på mindre kategorier.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Juks med tall

Ap-nestleder Trond Giske reagerer sterkt på tallbruken til Frp-toppene.

– Å snakke om asyl og innvandring i samme åndedrag som de 100.000 som er kommet på familiegjenforening – det er juks med tall, rett og slett, sier Giske, som er klar:

– Frp etterlater et falskt inntrykk.

Giske mener Frp nå sliter med å skape konflikt på feltet siden innvandringspolitikken bygger på et bredt stortingsforlik.

Les også: Flere fornøyd med Listhaugs jobb

Avviser juks-påstander

Siv Jensen erkjenner at hun ikke har oversikt over de ulike kategoriene bak familieinnvandringstallene. Hun mener like fullt at tallbruken står seg.

– Det er riktig tall for familieinnvandring samlet sett. Så er det riktig at det er mange årsaker til familieinnvandring til Norge. Men det er en økende utfordring for oss i situasjoner med høy tilstrømming av flyktninger og asylsøkere. Det er mange år siden vi hadde så stor tilstrømming som i 2015.

Hun mener derfor at innstramming av muligheten for familieinnvandring er viktig.

– Det har ikke vært noe forsøk fra vår side på å bruke falske tall. Tallet er riktig, men det kan brytes ned i ulike kategorier, sier Jensen, som avviser at hun burde gjort det før 100.000-argumentet ble tatt i bruk.

Ikke første gang

Det er imidlertid ikke første gang at Frp blander inn den totale familieinnvandringen til Norge i argumenter for å stramme inn asylpolitikken.

Da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, som nå er i permisjon, i romjula 2015 la fram regjeringens innstrammingstiltak, brukte hun den samme tallmanøveren.

Les også: Jensen blir sittende til hun kastes

Filippinere og thailendere

At familieinnvandring til Norge i betydelig grad skyldes andre årsaker enn at flyktninger og asylsøkere er kommet til landet, blir også tydelig når en ser på topp 10-lista over land familieinnvandrerne kommer fra.

Øverst ligger Somalia, som Norge har tatt imot mange asylsøkere fra, og land som Eritrea og Syria er på listen. Men på andre og tredjeplass ligger Filippinene og Thailand, og India, USA og Russland er også inne på lista – altså land som i svært liten grad produserer flyktninger som kommer til Norge.

Les også: Anmelder Støre etter Hagen-oppfordring