STREIKEVILJE: Streikeleder i Unio Stat, Erik Eriksen og noen av hans kolleger i politiet avsluttet den første streikevaken i går. Foran fra høyre: Erik Eriksen, Tommy Lien, Lars Kristian og Tore. FOTO: INA INGLINGSTAD

Streik mot rødgrønt lønnstilbud


Unio Stat streiker mot det de anser som et rødgrønt skamtilbud.

- Det er spesielt når en rødgrønn regjering legger seg ut med kjernegrupper som bønder, statsansatte og kommuneansatte i løpet av fjorten dager. Det vitner om en litt spesiell strategi, sier streikeleder for Unio Stat, Arne Johannessen til Dagsavisen.

Natt til i går kollapset forhandlingene i kommune- og statssektoren og rundt 26.000 gikk ut i streik. Med det landet enda en problemsak på de rødgrønnes bord.

 

Strid om tilbud

Det er først og fremst den økonomiske rammen for oppgjøret som førte til streiken. Det er full strid om hva som egentlig ble tilbudt i forhandlingene.

- Vi la fram et godt tilbud i den situasjonen vi er i. Det er stor urolighet i økonomiene rundt oss, arbeidsledigheten er stor ute i Europa og vi ser at norske bedrifter sliter. Vi hadde lagt oss på det vi mener var frontfagets ramme. Det ville medført at vi hadde fått et oppgjør opp under fire prosent for ansatte i staten, og det mener jeg er svært godt, sier administrasjonsminister Rigmor Aasrud til Dagsavisen. Hun mener bruddet er overraskende.

Dette er en virkelighetsbeskrivelse fagbevegelsen ikke deler. Både Unio Stat og LO Stat mener staten la fram et tilbud som var langt dårligere enn det andre grupper allerede har fått. Johannessen anklager Aaserud for å skjønnmale statens tilbud.

- Det er en kraftig provokasjon, staten måtte skjønne at det var umulig å få ja til dette. De kan ikke spille overrasket. Etter vårt syn er det oppsiktsvekkende at regjeringen mener de statstilsatte skal ha dårligere lønnsutvikling enn frontfaget, sier Johannessen.

 

- Dårlig håndverk

At Aasrud anklager motparten for ikke å ha tatt inn over seg alvoret i den globale økonomien og Europa provoserer også. Leder Tone Rønoldtangen i LO Stat sier at de er tilhengere av frontfagsmodellen, spesielt i tøffe økonomiske tider som dette.

- Men da kan det ikke være slik at offentlig sektor skal vise ekstra moderasjon. Vi var spente da vi ventet på resultatene av frontfaget og ble overrasket over at det ble så bra som det ble. Men skal ikke svi for at de forhandlet seg fram til en god ramme, sier hun og legger til at tilbudet var så langt under frontfaget at det ble umulig å akseptere.

Unio Stat viser til at regjeringen, ifølge Aasrud, ville gi 20.000 kroner i lønnstillegg, men hevder at bare en håndfull faktisk ville fått så mye. 100.000 ansatte i staten måtte, ifølge Unio, ha nøyd seg med 9.000 til 10.500 kroner i lønnsøkning, langt mindre enn i privat sektor.

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier at det er interessant å se hvilken uenighet det er mellom partene når det gjelder den økonomiske rammen i oppgjøret.

- Vanligvis er man de senere årene blitt enige om et resultat i offentlig sektor som har ligget noe over frontfagene. Begrunnelsen har vært at lønnsveksten for funksjonærer i industrien har vært høyere enn for arbeidere. Det virker som om man har gått bort fra denne sammenhengen i år, sier hun.

 

Rødgrønn skuffelse?

Det er nesten 30 år siden en lignende streik i Norge. Nergaard viser til at regjeringen nå står overfor en streik i offentlig sektor som omfatter tre av fire organisasjoner både i stat og kommune.

- Det er klart at det er ekstra krevende for en rødgrønn regjering å få en så stor streik, sier hun.

LO-leder Roar Flåthen er også overrasket over hvor lite villig arbeidsgiversiden var for å finne fram til en endelig løsning. Men han vil ikke være med på at det er spesielt ille at det er en rødgrønn regjering som sitter ved makta når en streik kommer for første gang på nesten 30 år.

- Da vil jeg heller snu på det. Det ville være helt urimelig å tenke seg at vi ikke skulle kunne ta en lovlig tariffkonflikt. Selv om enkelte nok forventet at vi skulle få et godt tilbud fordi vi har en rødgrønn regjering, er streik en del av tariffpolitikken og spillereglene, sier han.

Johannessen mener regjeringen kunne ha unngått bruddet med normal forhandlingsvilje, noe han mener de ikke har vist.

- Vi har ingen streikehistorie i staten. Men det betinger profesjonalitet fra begge sider av bordet. Denne gangen klarte man det ikke, det er dårlig håndverk, sier han.

I går gikk mellom 25.000 og 30.000 arbeidstakere ut i streik etter at forhandlingene for de rundt 600.000 ansatte i stat og kommune brøt sammen. Andre streikeuttak blir offentlig i dag. Skoler og barnehager rundt om i landet vil holde stengt som følge av streiken blant kommuneansatte.

Blant dem som er tatt ut i streik er 900 ansatte i Oslo politidistrikt. I skyggen, i bakgården på Asylet på Grønland, midt imellom Grønland og sentrum politistasjon, nyter streikende fra politiet første streikedag i shorts og solbriller. Fjernt fra uniform og kjeltringer, men med stor streikevilje.

- Selv om vi er godt forberedt, så er det en lang prosess med mekling. Og tida går. Men det er et stort engasjement. Og frustrasjon, faktisk, sier leder for Unio Stat Oslo, Erik Eriksen til Dagsavisen. Han er politibetjent, men har de siste fire årene jobbet heltid som sekretær i Oslo Politiforening.

Politiets akutte funksjoner som kan true liv og helse blir ifølge Eriksen ikke rammet. Heller ikke den pågående rettssaken etter 22. juli skal rammes. Det som vil merkes er etterforskning av straffesaker, saksbehandling og forvaltningsoppgaver i politiet, som pass og søknader etter utlendingsloven. De har også tatt mange i Økokrim ut i streik, på økonomiavsnittet i Oslo og i etterforskning på stasjonene.

samfunn@dagsavisen.no