– Stortinget bør tøyle seg

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hadde i går sitt første møte i 2016. Bak seg har de et aktivt år:

Det har vært høring om

• Asylbarn
• Nigeria-båter
• NAV-modernisering
• Telenor

Lite tyder på at komiteen blir arbeidsledige i det nye året. I går vedtok de å sende spørsmål til Tord Lien om Statoils investeringer i Angola, og til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen om arbeidskonflikten med tidligere kommunikasjonssjef Anne Marie Storli.

Felles for mange av fjorårets høringer er at ansvar plasseres nedover i systemet, mener økonom og historiker Einar Lie. Dette er ikke nytt, men likevel problematisk, påpeker han.

– Stortinget kjenner bare statsråden sa man tidligere, det er han eller hun som har det konstitusjonelle ansvaret. Men logikken er likevel løsrevet fra realitetene: Når kontrollkomiteen graver i et forhold, kan de fort identifisere at noen har gjort en blunder. Da flyttes søkelyset fra statsråden og over til dem som konkret har gjort en feil, ikke den som har det politiske ansvaret, sier Lie.

LES KOMMENTAR: All makt i Stortingets sidesal (Irene Halvorsen)

Plasserer skyld nedover

Han mener kombinasjonen av en pågående kontrollkomité og en mindretallsregjering forsterker trykket nedover i systemet.

– Statsråder i mindretallsregjeringer er redde for kontrollkomiteen, og vil fort kunne la det få konsekvenser nedover i systemet for å redde sitt eget skinn. Statsrådene blir mer opptatt av å handle på en måte som gjør at de ikke rammes av kritikken og at de selv framstår som handledyktige.

– Hva er så konsekvensen?

– Jeg tror mange nedover i systemet kan få en krevende hverdag og blir redde for å gjøre feil. Flere vil være nøyere med å dekke seg til hvis en feil oppstår, og gjøre klart hvilke råd man har gitt. Et kjennetegn ved sentralforvaltningen har ellers vært at man kan snakke fortrolig om spørsmål uten å ta hensyn til roller. Dette kan trues.

– Er det statsrådene eller kontrollkomiteen som må endre kurs?

– Jeg tror Stortinget må se om det er på tide å tøyle seg litt. Kontrollkomiteen er viktig for å sikre Stortinget informasjonen den trenger for å hindre regelbrudd og maktmisbruk, og den bør identifisere det som sin oppgave. Komitémedlemmene burde ikke være opptatt av opposisjonspolitikk, partifarge eller media, slik man kan få inntrykk av i dag, sier Lie.

LES OGSÅ: Frp-ministeren ser fram til å svare Stortinget

Karrierer på spill

Lie peker på at kontrollhøringene kan få langt alvorligere konsekvenser for byråkratene enn statsrådene som møter.

– Folk som er langt nede i en organisasjon, hvor man arbeider fortrolig og lojalt til en overordna, skal plutselig stå foran kamera og må fortelle hva de har vært med på. Det setter prinsipper og folks karriere på spill, sier han.

I motsetning til et politiavhør har du for eksempel ikke krav på advokatbistand i en kontrollhøring.

– Når du møter i kontrollkomiteen er det politiske tyngdelover som gjelder. Forholdet mellom for eksempel en eier og en ansatt i et statlig selskap er til vanlig underlagt forvaltningsloven, selskapsloven og arbeidsmiljøloven i et komplekst samspill. I komiteen er dette underordnet, der er det den politiske logikk som gjelder.

I så måte er han skeptisk til om kontrollkomiteen skulle åpne høring i Solvik-Olsen-saken (se faktaboks).

– Denne saken viser et reelt dilemma: Det er elementer som gjør at det er naturlig at kontrollkomiteen stiller spørsmål. Samtidig er det grunn til å frykte en åpen høring. Jeg tror det vil være ubehagelig for mange, særlig den som er forflyttet, hvis tidligere og nåværende overordna skal si hva de har vært misfornøyde med i en offentlig høring. Jeg er heller ikke sikker på at vi vil komme noe særlig nærmere sannheten enn vi er i dag, sier Lie.

Asyl og Telenor

BI-professor Petter Gottschalk mener det er relevant å se på hvem som har fått «skylden» under fjorårets høringer.

– Jeg synes det er en trend at politikerne er tyrefektere som sier «olé», og så dukker embetsverket opp og tar skylden istedet for dem, sier han og viser til to eksempler:

– I Telenor-saken sier Mæland at hun ikke ble informert. Eier du en virksomhet selv, må du være litt nysgjerrig selv. Det blir litt tafatt å si du ikke fikk informasjon. I asylsaken sa Politiets utlendingsenhet at de ikke hatt fått med seg politikkendringen. Her burde Anders Anundsen ha sørget for at den underliggende etat fulgte opp, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Embetsverk må svare

– Ut fra det jeg har sett og hørt, synes jeg kontrollkomiteen klarer å holde fast ved sin rolle som politisk kontrollorgan også når den innkaller embetsmenn og andre som handler for staten. Den driver med «fact finding», ikke «blaming». Den finner ut hva som faktisk har skjedd, slik at den på det grunnlag kan ta stilling til om statsråden kan bebreides. Noen av utspørringene har kanskje blitt litt aggressive, men av og til må avhørsformen bli skarp når folk ikke er like villige til å gi klare svar eller komme ut med den informasjon man trenger i en sak, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Han deler ikke Lies oppfatningen om ansvar plasseres nedover i systemet.

– Komiteens oppgave er å få klarhet og vurdere statsrådens embetsutøvelse, og det omfatter da ikke bare konkrete handlinger, men også ansvar som leder. Skal komiteen kunne ta stilling til hvordan statsråden har skjøttet sitt embete, må man vite hva som har skjedd og ikke skjedd. Komiteen skal ikke ta stilling til om embetsmannen eller andre som blir hørt har gjort en god eller dårlig jobb, men fastlegge faktum å kunne ta stilling om statsråden har vært på ballen eller opptrådt forsømmelig i en konkret sak. Så vidt jeg kan se, er det de gjør, sier Bernt.

LES OGSÅ: Ber Anundsen om svar