Innenriks

Størst fare for sosial dumping i Norge

SOSIAL DUMPING: Et dårligere arbeidsreguleringsregime gjør arbeidsinnvandrere i Norge mer utsatte for sosial dumping enn noe annet land i Norden, viser ny Fafo-rapport.

Dagsavisen har i en serie artikler satt søkelys på arbeidsinnvandrernes forhold i Norge. Rystende historier forteller om uteblitte lønninger og grov utnyttelse, og beretninger fra arbeidsinnvandrere der Norge omtales som «Det ville Vesten» hvor bakmennene har tilnærmet straffefrihet. I en ny delrapport fra Fafo kommer det fram at Norge etter mye å dømme er verstingene i sosial dumping blant arbeidsinnvandrere i Norden.

Les også: Vil stramme inn på ledd i byggebransjen

- Større hull

Lite bruk av tariffavtaler, høy arbeidsinnvandring og færrest fagorganiserte blant de nordiske landene, gir grunn til å tro at arbeidsinnvandrere i Norge er mer sårbare for å bli utsatt for sosial dumping enn i våre naboland. Dette kommer fram i delrapporten til «Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden», som er utarbeidet av Anne Britt Djuve og Anne Skevik Grødem for Fafo.

- Det nordiske arbeidsmarkedet omtales som velregulert, og det er det. For Norges del er nok dette en sannhet med modifikasjoner, sier Djuve og utdyper:

- Vårt arbeidsreguleringsregime har større hull enn i de andre nordiske landene. Vi har den laveste avtaledekningen, og organisasjonsgraden varierer sterkt fra sektor til sektor. Dette er spesielt i tilfellet for servicenæringen, en sektor hvor mange arbeidsinnvandrere jobber, sier hun.

Les også: Jobbet sju dager i uka, ti timer om dagen, for 9.000 kroner i måneden

Problematiske velferdsordninger

Etter EUs utvidelse i 2004 har Norge hatt en merkbar høyere arbeidsinnvandring enn de andre nordiske landene. I 2011 mottok Norge nesten 50 prosent av alle europeiske arbeidsinnvandrerne som kom til Norden, ifølge Fafo. Rapporten presiserer at dette øker sjansene for sosial dumping, men peker også på at andre elementer skiller den norske modellen fra den klassiske «nordiske modellen». Mens land som Finland og Island har tariffavtaler som gjelder automatisk som lov, har Norge nokså nylig innført og tatt i bruk denne muligheten, og foreløpig kun i fire bransjer. I tillegg til at færre arbeidsinnvandrere er organisert her enn i de andre nordiske landene, kan også de «sjenerøse» velferdsordningene bidra til å øke problemet. Svært lave lønninger i norsk sammenheng kan framstå som meget attraktive for arbeidstakere fra Estland og Polen, særlig når det legges norsk barnetrygd og kontantstøtte på toppen, ifølge rapporten.

Samfunnstolker

- Mange som kommer til Norge kjenner verken norsk språk, kultur eller arbeidsrett, men er desperate etter arbeid. Da er de i en veldig sårbar situasjon, sier Alexander Golding.

Han er innenlandskoordinator i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, som driver et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere. Golding forteller at de ser en økende tendens til at utenlandske arbeidstakere blir utnyttet.

Hver måned er senteret i kontakt med 8-10 utlendinger som er utsatt for sosial dumping. Det kan være ved lave lønninger, manglende lønnsutbetalinger, oppsigelser på dagen eller uten grunn, kontrakter som ikke er verdt papiret de er skrevet på, eller manglende forsikring ved arbeidsulykker.

- For mange av dem som kommer til oss har ikke arbeidskontrakter, sier han.

Golding mener et viktig tiltak mot sosial dumping er å få flest mulig arbeidstakere til å kjenne sine rettigheter.

- Arbeiderne er første ledd i møtet med sosial dumping. Vi trenger «samfunnstolker», personer som kan hjelpe utenlandske arbeidstakere med å forstå sine rettigheter og plikter, hvordan samfunn og offentlige tjenester funger, og ser verdien av å organisere seg, sier han.

Les også: - Et tankekors for Ap

Organiserte nettverk

- Stadig oftere ser vi at organiserte nettverk utnytter utenlandske arbeidstakere, oppretter og nedlegger firmaer, og truer folk fra å si ifra. Det presser også lønningene og lønnsomheten til seriøse aktører.

Han forteller om en polakk som trodde alt av kontrakter og registreringer var i orden, det hadde firmaet gitt ham beskjed om. Etter en arbeidsulykke i vinter var han ikke lenger i stand til å jobbe, og da han tok kontakt med det offentlige var ingen ting på plass.

- Firmaet var avviklet, bakmennene var borte, og han hadde ikke kontrakt, arbeidsforsikring eller rett til sykepenger, sier Golding.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen