Innenriks

Støre vil ikke komme i skvis mellom industriansatte og klimaforkjempere

Sosialdemokratiet har en historisk mulighet til å nye høyder gjennom å kombinere klimakutt med ny industrialisering, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Av: Helge Rønning Birkelund

Sosialdemokratiet har en historisk mulighet til å nye høyder gjennom å kombinere klimakutt med ny industrialisering, mener Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Hele den nordiske arbeiderbevegelsen er samlet i København til den årlige Samak-konferansen. Ledelsen i de nordiske sosialdemokratiske partiene sammen med lederne i fagbevegelsen skal for første gang bruke konferansen til ett eneste tema, nemlig klimakrisen.

For første gang på flere tiår har sosialdemokratene statsministeren i tre nordiske land. Både Mette Frederiksen (Danmark) og Stefan Löfven (Sverige) er til stede i representasjonsboligen til den danske statsministeren – rett utenfor København. Den nye finske statsministeren var ikke til stede.

Les også: Ap-politiker: – Jeg føler Ap har snudd seg vekk fra arbeiderbevegelsen

Kutte 70 prosent

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen slo an tonen i sin åpningstale med å love at Danmark skal kutte 70 prosent av sine utslipp innen 2050.

Det er et så djervt mål at hun ikke vet hvordan det kan realiseres. Men hun insisterer på at det skal realiseres.

Hjemme i Norge står klimadiskusjonen mellom klimaforkjemperne på den ene siden og industrien på den andre. Sosialdemokratenes største frykt er å havne midt imellom de to frontene i klimakampen. Den frykten deler ikke Jonas Gahr Støre. Han ser heller mulighetene.

– Faren er at vi kan bli tannløse hvis vi tenker sånn. Men jeg tror sosialdemokratiet har en historisk mulighet til å nye høyder gjennom å forene disse to ytterpunktene, mener Støre.

Han ser for seg en nyindustrialisering i et tett samarbeid med dem som representerer lønnsmottakerne, politikere og arbeidsgiverne.

– Det er ikke politikerne som finner opp teknologien. Norden kan ha store ambisjoner knyttet til klima. Vi kan skape industri som hele verden kan følge etter på, sa Jonas Gahr Støre på konferansen.

Les også: Ap mister grepet om industri-kjempen Verdal: – Vi blir ikke lyttet til

Ulikhet

Ap-lederen deltok i en rundbords-samtale med representanter fra de andre nordiske landene.

Tronen på at man skal lykkes, er stor i den sosialdemokratiske familien. Men lederen for den danske fagbevegelsen, Lizette Risgaard advarte mot klimatiltak som kan gi økte forskjeller.

Hun leder Fagbevægelsens Hovedorganisasjon (FH).

Den har programfestet at alle klimatiltak som går ut over vanlige folk skal kompenseres. Vanlige arbeidere skal ifølge henne ikke svi for det grønne skiftet.

– Vi må løse klimakrisen samtidig som vi har lav ledighet og kan minske ulikhetene i samfunnet, sa Risgaard.

Brundtland

Spørsmålet om en rettferdig omstilling står sentralt på konferansen. Man løser ikke klimakrisen uten også å løse fattigdomsproblemet. Gro Harlem Brundtland ble tatt imot som en veteran i den nordiske sosialdemokratiske bevegelsen. Hun var også inne på ulikhet.

– Alle er enige om at ulikhet skal bekjempes nå. Men det satt langt inne. David Cameron (tidligere statsminister for det britiske konservative partiet, red) var med i et FN-panel sammen med meg. Det å få han til å innse det var et stort gjennombrudd. Men i bærekraftsmålene som vi i FN kom fram til, ligger veldig mye av verdigrunnlaget de nordiske sosialdemokratiske partiene står for: Solidaritet, bekjempe ulikhet og overkomme fattigdom, sa Gro Harlem Brundtland.

Les også: Unge Høyre-leder: – Nå blir det en større iskant-debatt i Høyre 

– Rettferdighet

Brundtland kom med en klar melding til dagens politikere.

– Dere må lede an for å få en rettferdig grønn omstilling.

Konferansen gjør Espen Barth-Eide, energipolitisk talsperson i Ap, optimistisk.

– Bare arbeiderbevegelsen kan lykkes i å forene klima, arbeid og rettferdighet i en pakke. Miljøbevegelsens klimamål og høyresidens markedstro vil ikke løse dette. Helheten tilhører oss. Vår suksess i det 20. århundre var å skape vekst, inkludere og fordele. Nå har vi også skjønt det med planetens tålegrense, sier Espen Barth Eide.

Mer fra Dagsavisen