Nyheter

Støre strør milliarder 
over kriserammede sykehus

Helse-Jonas viser økonomiske muskler i sykehuskaoset og setter av 1,95 mrd. mer til landets sykehus. Han avviser at helsekronene er styrt av mediepress 
og dårlige valgutsikter.

Av et totalt helsebudsjett på 146,7 mrd. kroner, setter helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) av 112 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten. Dette er en økning på 1,95 mrd. kroner fra i fjor.

- Med denne bevilgningen ligger det an til at tusenvis flere vil få vurdering og behandling ved norske sykehus i 2013. Dette er viktig for de som trenger hjelp, og et signal fra regjeringen om at det enkelte sykehus‘ kjerneoppgave er møtet med pasienten. Sykehusdebatt i Norge blir fort en strukturdebatt, men sykehus er først og fremst et spørsmål om pasienter og behandling, sier Støre til Dagsavisen.

Valgkampsak

Det blåser en kraftig vind over norsk helsevesen om dagen, og pasientsikkerhet har for lengst blitt en valgkampsak. Nå ser vi at helse utgjør 14 prosent av statsbudsjettet.

Bare to uker inn i jobben har Støre skuffet mange på Stortinget ved å snakke om det som fungerer i Helse-Norge snarere enn å ta tak i problemene. Da Dagsavisen konfronterte helseministeren med dette forrige uke, svarte han at dette inntrykket ville han rette opp i.

Nå setter han av enda mer penger til de kriserammede sykehusene. I går ble det også klart at Støre fjerner styrelederne ved sju av Helse Sør-Østs sykehus. Årsaken er at flere styreledere i sykehusene samtidig jobber i det regionale helseforetaket; en dobbeltrolle helseministeren vil til livs for å sikre sykehusenes integritet.

- Tar du tyren ved hornene nå, Støre?

- Nei, jeg har sagt til meg selv fra dag én at jeg må leve med et intenst mediefokus og karakteristikker, og heller forsøke å gjøre det som er riktig over tid. Dette er en sektor som fortjener å bli tatt på stort alvor, og jeg legger med statsbudsjettet en langsiktig kurs, sier Støre.

Spilleregler

Samtidig som den ferske helseministeren nå bevilger omtrent to milliarder mer til sykehus og rydder opp i sykehusstyrene, har han ennå ikke rørt ved den kritiserte helsetoppen Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.

- Jeg freder ikke noe eller noen, men forholder meg til ordnede spilleregler for hvordan vi som eier styrer. Jeg mener også at regiontilnærmingen er riktig, og at alle målene vi ønsker å nå, er mulige med dagens struktur, sier Støre.

- Er sykehussatsingen et strategisk trekk fram mot valget?

- Sykehus og helse vil alltid være viktig for valg, men vi er nødt til å ha et bredere perspektiv der også folkehelse og forebygging er inkludert. Sykehusene gir kun et halvt svar.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no

Opposisjonen: Mer av det gamle

Opposisjons­politikerne er ikke like tilfredse med Støres 
helsebudsjett.

- Dette budsjettet kommer ikke til å forandre hverdagen verken for pasienten eller de som jobber i helsevesenet, men kun videreføre dagens situasjon, spår Bent Høie (H), leder i Stortingets helse- og sosialkomité.

Helsekø

Ifølge Høie innebærer dette en vedvarende helsekø, leger som flakser seg imellom og stadig mer falleferdige sykehusbygg.

- Jeg er skuffet over at helseministeren ikke velger å komme med ny helsepolitikk. Dette er bare mer av det vi har fra før av, som har gitt oss 280.000 mennesker i helsekø og som mangler prioritering av rusmisbrukere. Og det overrasker meg at han ikke har øremerket kroner til pasientsikkerhet og kvalitet, noe jeg forventet at Støre ville jobbe mer systematisk med, sier han.

Helse Sør-Øst

Venstre-leder Trine Skei Grande synes helseministeren er for slapp i grepet om sykehuseieren på Østlandet.

- Det er lite her som får Helse Sør-Øst på kjøl igjen. Det er for eksempel ikke satset nok på IKT, som er et av de områdene som må lykkes for å få sykehussammenslåingen i Oslo til å fungere, sier hun til Dagsavisen.

Heller ikke Per Arne Olsen, helsepolitisk talsmann i Frp, mener helsebudsjettet holder mål. Men litt skryt kan han gi.

- 1,95 mrd. i friske midler til spesialisthelsetjenesten er bra. Det jeg savner er at det ikke er nok, og at regjeringen ikke gjør strukturelle grep i helseforetakene eller setter av midler til IKT eller medisinsk-teknisk utstyr.

Olsen er heller ikke fornøyd bevilgningen til eldreomsorgen, som han betegner som «en eneste stor skuffelse». Like ille står det til med psykiatrien: - De som sitter nederst ved bordet med psykiske lidelser og rusproblemer, har dessverre svært lite å glede seg over i statsbudsjettet.

Mer fra Dagsavisen