Støre lover lavere skatt for folk uten høy inntekt

Arbeiderpartiet lover at inntektsskatten skal ned for folk med lav og middels inntekt. Men folk med høy inntekt og høy formue må belage seg på å betale mer.

Av Kristian Skårdalsmo og Johan Falnes

– Tøvete.

Det sier partileder Jonas Gahr Støre om angrepene fra Høyre om at Arbeiderpartiet er et parti som lover store skatteøkninger til folk.

– De rikeste skal betale mer

Fredag la Støre fram førsteutkastet til nytt partiprogram for Arbeiderpartiet. Der var skatteopplegget utelatt, men partilederen gjør det likevel klart hva retningen vil være:

– Folk med lavere og midlere inntekter, de skal få lavere skatt på inntekt. De med høy inntekt og høy formue må betale noe mer i skatt.

Dette er gjenkjennelig fra Arbeiderpartiet, mener Støre.

– Og så skal vi sørge for at næringslivet får forutsigbarhet. Det er viktig for dem, sier Støre til NTB.

I programutkastet fastslås det at Arbeiderpartiet vil gi «vanlige folk i Norge bedre økonomi gjennom en mer omfordelende inntektsskatt». Men de rikeste skal samtidig betale noe mer i formuesskatt enn i dag.

Høyre har tvert imot gått inn for å fjerne formuesskatten helt, noe som vil bety et skattekutt på mer enn 15 milliarder kroner i året.

Arbeiderpartiet vil også øke fagforeningsfradraget og vri avgiftssystemet i mer grønn retning.

Les også: Ny opptur for Frp – Ap faller videre

«Tomme løfter»

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner mistenker Arbeiderpartiet for å skjule skatteregningen i det nye partiprogrammet.

Han viser til at Ap i sine alternative statsbudsjetter har foreslått å øke skatte- og avgiftsnivået med mellom 10 og 15 milliarder kroner.

– En ullen programformulering endrer ikke på det, sier finansminister Sanner til NTB.

– Aps løfter er mange ganger dyrere enn Aps skatteøkninger. Det betyr at de enten kommer med tomme løfter eller en skjult skatteregning, sier Høyre-toppen.

Skal være omfordelende

Støre vil ikke ut med detaljer omkring skatteopplegget nå. I stedet vil en helhetlig skatte- og avgiftsprofil bli lagt fram først etter at regjeringen har lagt fram sitt 2021-budsjett 7. oktober.

– Det viktigste Norge gjør for å finansiere sine ambisjoner, er å få flere i jobb. Da blir det flere som betaler skatt, og det blir færre som går på trygd. Det siste vi skal gjøre, er å følge Høyres oppskrift om å avskaffe formuesskatten, sier Støre til NTB.

Han beskylder Sanner for å rumle med tomme tønner.

– Han sitter som finansminister i en regjering hvor vi setter norgesrekorder i ulikhetsutvikling. Hvor 1 prosent tjener 20 prosent av inntektene våre, og vi har doblet antall milliardærer.

Tre løfter, tre dissenser

Støre har selv ledet arbeidet med programmet partiet håper skal gi valgseier om ett år.

– Vi står overfor store oppgaver som må løses det neste tiåret, sier Ap-lederen.

– Altfor mange står utenfor arbeidslivet, Norge har en fallende eksport, det er økende utrygghet i arbeidslivet, og mange rundt om i landet merker at økende ulikhet, sentralisering og privatisering gjør livet vanskeligere, mener han.

I programmet kommer Ap med tre konkrete løfter til velgerne: Trygt arbeid til alle, velferdsstaten skal gjøres sterkere, og Norge skal nå sine klimamål og bidra til å løse klimakrisen internasjonalt.

Tre dissenser

I Aps programutkast er det også uenighet på tre punkter. Atomvåpen, selvbestemt abort og oljeboring i nord har splittet programkomitéen.

Det ene punktet som har splittet, er den såkalte iskanten, det vil si grensa for hvor langt nord det skal være tillatt med petroleumsaktivitet. Der går flertallet inn for å beholde dagens grense, det vil si en isfrekvens på 15 prosent. Et mindretall bestående av Ina Libak, Cecilie Myrseth, Lozan Balisany, Tonje Brenna og Rina Mariann Hansen ønsker derimot å trekke iskanten lenger sør til 0,5 prosents isfrekvens.

Les også: Støre lanserer hårete eksportmål: 50 prosent opp på ti år

Abort

I abortspørsmålet går flertallet inn for å utrede et alternativ til dagens nemndssystem for kvinner som ønsker abort mellom uke 12 og uke 18. Mindretallet, som består av Ina Libak, Ingvild Kjerkol, Anne Rygh Pedersen og Rina Mariann Hansen, gå derimot inn for å avvikle nemndssystemet. Det vil i praksis bety selvbestemt abort til uke 18.

Den siste dissensen gjelder atomvåpenpolitikken.

Der går mindretallet – Libak og Balisany – inn for å signere FN-traktaten som forbyr atomvåpen.

Det blir opp til Arbeiderpartiets landsmøte til våren å avgjøre spørsmålene hvor det er uenighet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her..