Store forskjeller i ordføreres lønn

Forsker Kjell Harvold mener ordningen med at politikere bestemmer egen lønn er som å la bukken passe havresekken.

Avisa Kommunal Rapport har hentet inn tall for godtgjørelsen til ordførerne i 285 kommuner i Norge - inkludert de 50 største i folketall. Tallene viser at Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) troner på topp, med 1,4 millioner i godtgjørelse

Stavanger ligger på andreplass - ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) får 1,3 i godtgjørelse. Og på tredjeplass? Der ligger drammensordfører Monica Myrvold Berg (Ap), opplyser avisen til Dagsavisen Fremtiden. Hun har en grunngodtgjørelse på 1,269 millioner.

Nåvel, ikke bare Berg. Hun deler nemlig tredjeplassen med Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) og Sunnfjords ordfører Olve Grotle (H).

Til sammenligning tjente Drammens forrige ordfører Tore Opdal Hansen (H) 1,16 millioner kroner årlig.

LES OGSÅ: Kari Nessa Nordtun om egen millionlønn: – Ikke unaturlig

Tillegg ikke regnet med

Kommunal Rapports journalist Hanne Wien sier de kun har brukt den såkalt faste godtgjørelsen når de har laget lista si. Mange ordførere har nemlig tillegg som kommer på toppen. Noen ordførere kan for eksempel lease biler til en viss verdi. Også Berg har et tillegg: hun får kjøregodtgjørelse på tre prosent av statsrådslønn i tillegg til grunngodtgjørelsen. Totalt blir godtgjørelsen på 1.269.065 + 42.302 = 1.311.367 kroner. 

Hvilke tillegg Oslo-ordføreren eller Stavangers ordfører eventuelt har, og om det øker lønna deres enda mer, vites ikke.

Også den generelle godtgjørelsen i Drammen ligger langt over snittet: kommunestyrerepresentanter får rundt 21.151 kroner for vervet. Snittet i landet er 12.792 kroner.

Organisasjonen KS kan opplyse om at månedssnittet for ordførere i Viken (gamle Buskerud, Akershus og Østfold) i desember 2019 var en godtgjørelse på 81.000 kroner. Det tilsvarer rundt 972.000 kroner i året. Drammens ordfører ligger altså ca. 300.000 over dette.

Marianne Borgen, ordfører i Oslo.
Foto: Lene Sørøy Neverdal

Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) er landets best betalte ordfører - men til gjengjeld er Oslo Norges mest folkerike kommune. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Politisk farge og folketall styrer ikke

Forsker Kjell Harvold ved OsloMet har på bestilling fra Stortinget utredet godtgjørelser i fylkeskommunene. Mange av de samme trekkene preger godtgjørelsen på fylkesnivå som på kommunenivå. Gruppa som utredet gjorde flere interessante funn:

▪ Ingen sammenheng mellom folketall og godtgjørelse. Viken burde da ligget høyest. Men der har fylkesordføreren vesentlig lavere godtgjørelse enn for eksempel Oslo. Vestland ligger vesentlig høyest.

▪ Fylkesordførerlønningene har i flere tilfeller gått ned etter fylkessammenslåing sammenlignet med gamle fylker - til tross for at de nye fylkene er større.

▪ Ingen sammenheng mellom godtgjørelse og antall møter og saker. Det gis ikke fetere lønn jo flere møter eller saker.

▪ Ingen klar sammenheng mellom politisk standpunkt og avlønning. Ap-fylkesordførere har ikke lavere lønn enn Frp-fylkesordførere.

Også på kommunenivå har folketall lite å si. Bergens ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) får f. eks. 1,05 millioner i godtgjørelse, mens Bergen er Norges nest største kommune i folketall. Politisk farge virker heller ikke å være styrende i kommunene. De to best betalte ordførerne er begge fra venstresiden, og det samme er Monica Myrvold Berg.

– Bukken og havresekken

Godtgjørelsen spriker veldig fra kommune til kommune. Det samme ser du også for eksempel på varaordførernivå.

Tidligere i høst ble det debatt i kommunestyresalen da rådmannen presenterte en gjennomgang av Viken-varaordførernes lønn, som viste at Drammen lå ganske midt på treet. Drammens varaordfører Ståle Sørensen (MDG) får utbetalt 352.518 kroner. På topp troner Bærum med en varaordførergodtgjørelse på 1,015 millioner. 

På papiret ser det ganske tilfeldig ut hvordan godtgjørelsen er satt. Nordre Follo betaler varaordføreren sin mer enn dobbelt så mye som Sarspborg, til tross for at de kun har 2.000 flere innbyggere. Moss-varaordføreren er Vikens nest best betalte, med 987.997 kroner, men Moss har færre innbyggere enn Sarpsborg. Og så videre.

I gamle Buskerud tjener Ringerikes varaordfører omtrent det dobbelte av Sørensen i Drammen - til tross for et innbyggertall på under en tredjedel av Drammens.

Hvorfor er det så store forskjeller? Den enkle forklaringa er at det er fordi politikerne selv vedtar egen godtgjørelse. 

– Er ikke dette litt bukken som vokter havresekken?

– Ja, det er det jo. Men politikerne vet jo at det vil omtales av aviser om dette går for høyt. De skjønner at folk merker seg det. Noe av det som skjedde med stor oppmerksomhet rundt fylkessammenslåinger var at det ble en bevissthet på lønn, sier Harvold.

På varaordførernivå handler det også delvis om at varaordførerjobben er veldig forskjellig fra kommune til kommune. I noen kommuner innebærer det mer jobb og arbeidsdeling med ordføreren enn andre steder. Ordførerlønna er mer sammenlignbar.

Ingen nasjonale føringer

Det er ingen nasjonale regler eller noe maxtak for de folkevalgtes lønn. Det er heller ingen rapporteringsplikt, så norske myndigheter har ingen samla oversikt over hva de folkevalgte tjener.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til Dagsavisen Fremtiden at det er tradisjon i Norge for at kommunene bestemmer dette selv. Det er også fastslått i kommuneloven.

– Kommunene må selv finne ut hva som er riktig godtgjøring ut fra forholdene i sin kommune og hvilken arbeidsbelastning de ulike folkevalgte har. Staten har ingen føringer eller formening om hva som er riktig godtgjøring eller hva kommunene skal vektlegge når de fastsetter godtgjøringene, sier statssekretær Paal Pedersen.

Oslo 20200623. Portrett av KS-leder Bjørn Arild Gram. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Foto: Fredrik Hagen / NTB

KS-leder Bjørn Arild Gram. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Det er bra at hver enkelt kommune bestemmer dette selv, mener organisasjonen KS. Styreleder Bjørn Arild Gram peker på at mange likevel legger noe til grunn:

– Vi har sett en utvikling til at ganske mange relaterer godtgjøringsnivået til noe, for eksempel relatert til en stortingspolitikerlønn, sier Gram. Han vil ikke si noe om hva KS mener er et legitimt nivå på godtgjørelsene, utover å si:

– De aller fleste av de 10.000 folkevalgte vi har i Norge gjør dette med veldig beskjeden godtgjøring. Folk bruker fritida si, og har nøkterne godtgjøringer. Å være ordfører er ingen 9-til-4-jobb.

Skal utrede

Men det kan komme endringer. Stortinget har satt ned en gruppe som skal se på offentlige godtgjørelser.

– Vi sitter i utvalget. Der skal man også vurdere om det er noen retningslinjer eller råd som kan komme på plass. Men prinsippet ligger fast om at kommunene skal bestemme selv, sier Gram.

Harvold og forskergruppa kom med en anbefaling til Stortinget sammen med sin utredning: det bør komme noen felles spilleregler for fastsettelse av fylkesordførerlønn. Felles retningslinjer på fylkesnivå ville trolig også fått betydning for andre nivåer, som kommunenivået.

– Vi mente ordningen rundt fastettelse av fylkesordførergodtgjørelse burde gjøres mer forutsigbar. I stedet for å bare ha et møte hvor det fastslås av politikerne selv, sier han.