Innenriks

Støre åpner lommeboka for de ledige – setter av 3,5 milliarder til feriepenger

Over 250.000 nordmenn uten jobb må klare seg helt uten feriepenger neste sommer. – Urettferdig, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre, som vil bruke 3,5 milliarder kroner på å sikre ferietillegg til ledige.

Bilde 1 av 2

– Over 250.000 arbeidstakere går glipp av tusenvis av kroner i feriepenger. Det mener vi er urettferdig, og det rammer også reiselivsnæringen, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Til Dagsavisen røper han at Ap har satt av 3,5 milliarder kroner til å gjeninnføre ferietillegget for dagpengemottakere i sitt alternative budsjett, som legges fram torsdag. Dette tillegget ble fjernet av den borgerlige regjeringen i 2015.

Både Ap og Rødt har tidligere foreslått for Stortinget å gjeninnføre ferietillegget, men ingen av dem har fått flertall.

Saken fortsetter under bildet.

Oslo 20201007. 
Jonas Gahr Støre (Ap) etter at finansminister Jan Tore Sanner har lagt fram statsbudsjettet for 2021 i stortinget.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Ap-leder Jonas Gahr Støre setter av 3,5 milliarder til feriepenger for de ledige. Foto: Terje Pedersen/NTB

Les også: LO-topp om korona-effektene: – Dette er virkelig en stor krise

Går glipp av 12.900 kroner hver 

Ap har bedt Arbeids- og sosialdepartementet regne på hvor mye arbeidsledige og permitterte i snitt går glipp av i feriepenger neste år, med utgangspunkt i ordningen som nå er fjernet.

Med en opptjening fra 1. januar 2020, viser beregningene at 266.000 av 410.000 dagpengemottakere i 2020 hadde fått utbetalt i snitt 12.900 kroner hver i feriepenger neste sommer dersom ferietillegget ble gjeninnført slik det var før 2015.

Tallene er hentet inn fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og er ifølge departementet usikre.

– Dette er en viktig sak. Det handler om nødvendig inntektssikring for arbeidsledige. Vi har sett at denne krisen rammer skjevt, sier Støre til Dagsavisen.

Les også: Nå skal det svi mer å si opp jobben

13 milliarder oljekroner

Gjeninnføringen av ferietillegget er del av en større kriseplan Ap-lederen annonserte i VG mandag. Støre vil bruke nesten seks milliarder på å sikre inntekten for arbeidsløse gjennom koronakrisen, hvorav 3,5 går til feriepenger. Til sammen vil Ap brukte minst 13 milliarder kroner mer i oljepenger enn statsminister Erna Solberg (H) på dette tidspunktet hadde annonsert, skrev VG mandag kveld.

Støre lister opp en rekke punkter Ap vil gjennomføre for å løfte de ledige over kneika: forlenge forhøyet sats og redusert inntektskrav for dagpengemottakere, videreføre ordningen som kompenserer selvstendig næringsdrivende og frilansere og tilsvarende forlenge maksperioden for dagpenger til 1. juli.

– Dette koster, men det koster mer å la være, sier Støre til Dagsavisen.

Ny krisepakke 

Tirsdag la regjeringen fram en ny krisepakke for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronakrisen på til sammen 17,7 milliarder kroner.

En kompensasjonsordning for bedrifter på 5 milliarder kroner og 7,3 milliarder kroner til norske kommuner er de største enkeltelementene i pakken, skriver NTB.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo 20201110. 
Finansminister Jan Tore Sanner på pressekonferanse i Marmorhallen om nye økonomiske tiltak.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Finansminister Jan Tor Sanner (H) la fram regjeringens nye tiltakspakke tirsdag. Foto: Terje Bendiksby/NTB 

«Samlet sett innebærer forslagene i dette tilleggsnummeret en økning i bruken av oljepenger på 17,7 milliarder kroner,» skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

«Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2021 anslås nå til 331,1 milliarder kroner. Det tilsvarer 3,2 prosent av den anslåtte verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året», skriver departementet.

Dermed legger regjeringen i 2021 opp til å bryte handlingsregelen om ikke å bruke mer enn 3 prosent av fondets verdi over statsbudsjettet.

Les også: Nav har brukt godt over to år på å behandle AAP-saken til Irene (+)

– Handler ikke om å ha råd til å dra til Thailand

Heller ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes gir opp kampen om feriekronene, til tross for at Rødt-forslaget om å gjeninnføre ferietillegget ble nedstemt av stortingsflertallet senest forrige uke.

Dagen etter at regjeringen strammet kraftig inn på koronarestriksjonene, og samme dag som byrådet i Oslo gjorde det samme, foreslo Moxnes at Stortinget hastebehandler en krisepakke som blant annet omfatter ferietillegg til ledige.

– Nå er det strammet inn på nytt, og jeg tror flere på Stortinget skjønner at krisen ikke er over, sier Moxnes til Dagsavisen.

Ifølge Rødt-lederen var det nettopp feriepenger som berget mange arbeidsledige gjennom denne sommeren. Neste sommer ser det verre ut.

– De som har vært ledige i år, må betale for både strøm og mat og huslån neste sommer. Uten feriepenger, får de ikke utbetalt noe som helst i juni, påpeker Moxnes og fortsetter:

– Dette handler ikke om å ha råd til å dra på ferie til Thailand i 2021, men om at de hundretusener som har vært permitterte i 2020 ikke skal stå på bar bakke.

Saken fortsetter under bildet. 

Oslo 20201007. 
Bjørnar Moxnes (Rødt) før finansminister Jan Tore Sanner legger fram statsbudsjettet for 2021 i stortinget.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha omkamp om ferietillegget. Foto: Terje Pedersen/NTB

Les også: Rødt krever kraftig utvidelse av dagpengeordningen: – Krisen er langt fra over

– Tidenes baksmell 

Også Rødt har bedt departementet om tall på hvor store summer arbeidsledige og permitterte gjennomsnittlig går glipp av i feriepenger neste år, med utgangspunkt i ordningen før 2014 – og uten vilkåret som den gang gjaldt om at arbeidssøkeren måtte ha mottatt dagpenger i åtte uker for å ha rett på ferietillegget.

Departementet svarer at rundt 410.000 dagpengemottakere i 2020 ville kunne fått ferietillegg i 2021 dersom den tidligere ordningen ble gjeninnført. Det gir i snitt en utbetaling på cirka 8.800 kroner per mottaker. Også disse tallene er usikre, skriver departementet.

– Neste sommer kommer tidenes baksmell for de som var ledige i 2020, sier Moxnes.

Les også: Permitterte må takke nei til jobb  taper dagpenger

Mener ny ordning er rausere

I svaret til både Rødt og Ap gjør Arbeids- og sosialdepartementet et poeng av at ordningen som erstattet ferietillegget, er rausere for de langtidsledige.

Den nye ordningen åpner for at arbeidsløse som har mottatt dagpenger i minst 52 uker, kan beholde dagpengene i inntil fire uker mens de tar ferie. Det gir ifølge departementet bedre uttelling for de langtidsledige, fordi den forrige ordningen fulgte kalenderår framfor sammenhengende uker.

Regjeringen gjemmer seg bak et fikenblad, mener Moxnes, og viser til at arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) selv har anslått at cirka 50.000 ledige vil omfattes av den nye ferieordningen neste år – mot de 266.000 ledige hans eget departement oppgir at ville hatt rett til ferietillegg under den gamle ordningen.

– Det virker ikke som om høyrefolk har fått med seg at feriepenger erstatter en vanlig månedslønn. Det er ikke en bonus som kommer på toppen av vanlig lønn. Det er penger som må brukes til å betale regninger, sier Moxnes.

I likhet med Støre er Moxnes opptatt av at koronakrisen rammer skjevt.

– Mange av de som er permittert i 2020, har lav inntekt fra før. De vil ha lite å rutte med når sommeren kommer. Da burde vi ikke ta oss råd til kutt i formuesskatten, eller å bruke 40 milliarder kroner på et nytt regjeringskvartal, sier han.

Regjeringen svarer

«Jeg føler meg forholdsvis trygg på at jeg kjenner til både feriepengeordningen og jeg har personlig erfaring med dagpengesystemet, på tross av at jeg ikke har den livslange politiske karrieren Moxnes har opparbeidet seg. Trygdeytelser gir ikke opptjeningsrett til feriepenger etter ferieloven. Dette gjelder også for dagpenger.», svarer statssekretær Vegar Einan i Arbeids- og sosialdepartementet i en epost til Dagsavisen som svar til Moxnes.

Departementet understreker at gjeninnføring av den gamle ordningen ikke har flertall i Stortinget - det var oppe til votering 3. november, uten å få tilstrekkelig støtte. Einan framholder at den nye ordningen er mer målrettet mot langtidsledige.

«Jeg mener dagens ordning er bedre fordelingsmessig enn den gamle ordningen. Langtidsledige er sikret både dagpenger og ferie nå.», skriver Einan i en epost.

«Ferietillegget ble opptjent per kalenderår. Avhengig av når ledigheten inntraff, kunne dagens ordning derfor gi bedre uttelling for de som er langtidsledige. For de aller fleste som ble ledige etter 1. mai, ville ikke tillegget slik det var utformet før, dekket inn fire uker ferie uten dagpenger. Derfor er dagens modell en bedre sikring når hensikten er at langtidsledige skal kunne ha råd til å få ferie og motta dagpenger samtidig.», i følge Einan.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen