– Store, alvorlige konsekvenser

– Hver enkelt sak synes liten, men til sammen blir konsekvensene ganske store og alvorlige.

Det sier SVs Lars Haltbrekken om at naturen går tapende ut i åtte av ti vedtak som fattes med hjemmel i naturmangfoldloven.

Dagsavisen omtalte dette i en artikkel tidligere denne uka. Blant taperne er arter som klippeblåvinge og misteltein, som har vært fredet henholdsvis siden 2008 og 1976. De må vike for både sjøboder og motorsager.

– Summen

– Selv om det er et visst antall tillatelser og dispensasjoner, har de liten betydning for tapet av natur, uttalte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i samme artikkel.

Haltbrekken mener statsråden tar feil.

– Det er summen av alle enkeltvedtakene som gjør at stadig mer natur er truet, og som fører til at FN slår alarm om naturens globale tilstand, sier SV-politikeren.

Til tross for de mange vedtakene som rammer dyr og planter, mener Elvestuen at naturmangfoldloven er god. Det er Haltbrekken enig med ham i.

– Loven er veldig god. Den er en av verdens beste for å ta vare på naturen. Problemet er praktiseringen av den, påpeker Haltbrekken.

– Vingeklippet

– Mange av vedtakene som går ut over planter og dyr, fattes av fylkesmennene. Hvorfor praktiserer de loven slik?

– Fylkesmennene følger lojalt opp rundskrivene fra regjeringen om å komme med færre innsigelser til kommunenes planer. Hovedproblemet er at denne regjeringen i 2013 flyttet ansvaret for mange saker fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det vingeklippet klima- og miljøministeren og fratok ham mye av muligheten til å ta vare på norsk natur. Nå bør regjeringen flytte dette ansvaret tilbake til Klima- og miljødepartementet, i stedet for at det ligger hos en utbyggingskåt kommunal- og moderniseringsminister, svarer Haltbrekken.

– En av hovedgrunnene til at Miljøverndepartementet i sin tid ble opprettet, var at det skulle ha ansvaret for norsk natur. Under statsminister Erna Solberg har departementet mistet en stor del av dette ansvaret.