Innenriks

Stor uenighet om Lex Breivik

Venstre, KrF og Frp frykter at psykisk syke som ikke har gjort noe straffbart, vil bli behandlet som kriminelle med ny lov.

Stortinget behandlet mandag regjeringens forslag til endringer i loven om psykisk helsevern. Lovforslaget er blitt behandlet i ekspressfart for å bli klart innen terrorrettssaken i Oslo tingrett er over. At Anders Behring Breivik kan komme til å bli kjent utilregnelig, er hovedgrunnen til at loven endres nå.

– Lovforslaget går i feil retning når det gjelder tvangsbruk i psykiatrien. I realiteten gis legene blankofullmakt til tvangsbruk som innebærer grove krenkelser. Det tilhører en annen tid, sa Venstre-leder Trine Skei Grande i mandagens stortingsdebatt.

Psykisk syke

Regjeringspartiene og Høyre sikrer flertall for opprettelsen av en egen høyrisikoavdeling for farlige, psykisk syke pasienter. Enheten vil trolig bli plassert inne i Ila fengsel.

KrF, Fremskrittspartiet og Venstre fikk ikke gjennomslag for at enheten kun skal ta imot pasienter som er dømt til psykisk helsevern.

– Vi har store problemer med å akseptere at de aller sykeste settes i bås med alvorlig kriminelle. Å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et klart brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen, mener Frps Per Arne Olsen.

Høyrisikoavdelingen

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) mener forslaget fra de tre opposisjonspartiene ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt. Hun viser til at en straffedømt som blir psykotisk i fengselet ikke vil kunne bli overført til høyrisikoavdelingen, dersom Venstre, KrF og Frp får viljen sin. Årsaken er at vedkommende i utgangspunktet ikke ble dømt til psykisk helsevern.

– Det vil selvsagt bli gjort svært grundige vurderinger av hvem som skal legges inn på denne avdelingen. Jeg ønsker størst mulig frihet og minst mulig tvang, sa statsråden i Stortinget mandag.

Vilkårlighet

Også på dette punktet er Venstre kritisk til stortingsflertallets opplegg. Lovendringene slår nemlig fast at faglige vurderinger er tilstrekkelig for overføring til høyrisikoenheten, der mulighetene for inngripende tiltak og isolasjon er store.

– Det må være domstolene som fatter en slik beslutning. Ett enkelt fagmenneske skal ikke selv kunne bestemme om en psykisk syk skal bli underlagt forhold som er strengere enn i et fengsel, sier Skei Grande.

Høyre støttet regjeringens forslag til lovendringer i sin helhet, rett nok under tvil.

– Det største spørsmålet for oss har vært om man skal ha en egen domstolsprøving av vedtaket om overflytting, sa helsepolitisk talsmann Bent Høie til NTB i forrige uke.

Flere saker gående

Høyre kom likevel til at den faglige vurderingen fra ledelsen ved institusjonen, kombinerte med mulighet for å få vedtaket vurdert av en klagenemnd, var godt nok.

– Hvis disse sakene skulle prøves for en domstol, ville vi kunne risikere at pasienter ville ha flere saker gående parallelt, anfører Høie.

Sammen med KrF og Frp ber Høyre regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om sikkerheten ved de lokale psykiatriske enhetene, grensegangen mellom psykiatri og kriminalomsorg samt straffelovens bestemmelser om utilregnelighet. (NTB)

Mer fra Dagsavisen