Stor gevinst i større stillinger

– Arbeidet for å redusere omfanget av ufrivillig deltid har lenge vært begrunnet ut fra et rettighetsperspektiv. Vår undersøkelse viser at nyttehensyn er et vel så viktig argument for å få opp heltidskulturen i offentlig sektor, sier seniorforsker Leif E. Moland i Forskningsstiftelsen Fafo, som står bak rapporten «Større stillinger og bedre drift».

Det var under Stoltenberg II-regjeringen at prosjektet Ufrivillig deltid ble igangsatt. Programmet bevilget 75 millioner kroner over en treårsperiode til tiltak som skulle redusere omfanget av ufrivillig deltid – hovedsakelig i kommunal sektor.

Nå viser evalueringen at det er de virksomhetene som har en bredere gevinstforståelse som lykkes best. I snitt har stillingsstørrelsen økt med nær 25 prosentpoeng.

LES OGSÅ: Med heltid på menyen

Flere mål for øye

– Det er ikke nok å ha reduksjon av ufrivillig deltid som et mål. De mest vellykkede tiltakene drives fram av andre mål knyttet til større stillingers betydning for hele driften, sier Moland.

Konkret dreier det seg om å se hvordan flere heltidsstillinger påvirker en rekke forhold positivt: Økt kompetanseutnyttelse, bedre rekruttering, bedre arbeidsmiljø, økt tjenestekvalitet, redusert vikarbruk og mindre sløsing med ledertid.

– Veldig mange virksomheter ser ikke disse sammenhengene og har ikke det store overblikket. De er mest opptatt av å få turnusen til å gå opp og tror svaret er små stillingsbrøker og deltidsarbeid, forklarer Fafo-forskeren.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Ba om 20 deltidsansatte

Nylig skrev Avisa Nordland om en stillingsannonse der Balsfjord kommune søker etter 20 deltidsansatte til Balsfjord bo- og servicesenter. Annonsen har vakt både harme og latter i sosiale medier: Stillingene har nemlig en stillingsbrøk på mellom 11 og 50 prosent. Flertallet ligger på mellom 11 og 13 prosent, ifølge nettstedet ijobb.no, som først omtalte saken.

Enhetsleder Gunda Johansen ved Balsfjord bo- og servicesenter forsvarer utlysningen:

– Skal de ansatte få en levelig helgebelastning, så blir det sånn, sier Johansen til avisen.

Det er en forklaring Fafo-forskeren mener ikke holder. Selv ikke når de tillitsvalgte har akseptert ordningen.

– Dette er en ansettelsespolitikk med store omkostninger både for brukerne av tjenestene som får dårligere kvalitet, og for de ansatte selv, sier forskeren som snur det hele på hodet:

– For å bryte den negative sirkelen har mange av tiltakene i programmet styrket bemanningen i helgene, dels ved å øke antall timeverk og dels ved å sikre at de ansatte har tilstrekkelig faglig og praktisk kompetanse, forklarer forskeren.

Effekten gir en vinn-vinn-situasjon: Bedre arbeidsmiljø og økt faglighet er godt for brukerne. Brukerne blir trygge og rolige, og deltar i ulike aktiviteter. Både brukere og pårørende uttrykker tilfredshet. Dermed har avdelingens måloppnåelse også økt. Tilfredse brukere gir roligere og mer meningsfylte vakter for de ansatte. Arbeidsbelastningen reduseres, og arbeidsmiljøet styrkes. Turnover går ned, samtidig som tjenestenes omdømme går opp.

– Dette gjør det lettere å rekruttere kvalifisert personell, som igjen gjør at ledere og erfarne medarbeidere kan bruke mindre tid på å skaffe vikarer og lære dem opp, sier Fafo-forsker Leif E. Moland.

For å få dette til har omsorgssektoren i flere kommuner i prosjektet sørget for å få flere ulike faggrupper inn i helgeturnusen, slik at flere drar lasset sammen. Andre har valgt å praktisere såkalte «langvakter» – som ikke må forveksles med doble vakter, som ett av flere tiltak.

Latterliggjøres på Twitter

Stillingsannonsen fra Balsfjord kommune har per onsdag ettermiddag blitt delt over 500 ganger i sosiale medier.

Spesielt på Twitter har annonsen skapt reaksjoner.

«Balsfjord. Drømmestedet for dyktige helsefagarbeidere...og matematikere», skriver Joachim Kleiven på Twitter. «Balsfjord for fremtida!!», skriver en annen Twitter-bruker. Pål Jensen mener «Balsfjord kommune har oppskriften for rekruttering av menn til helsefagene», mens Trine Kleiven kort anmerker: «helt sprøtt».

– Lite stress

– I praksis handler dette om å organisere arbeidet på en annen måte. De som har lykkes med langvakter beskriver en arbeidsdag med andre prioriteringer og mer fleksibilitet i utføring av aktiviteter, lavere tempo og mer kontroll over egen arbeidsdag, forteller Moland.

En ansatt beskriver situasjonen slik: «Når vi jobber som dette, trenger vi ikke å se på klokka. Lite stress. Her får vi fullført gjøremål. Vi slipper å bli avbrutt i en oppgave fordi vi skal ha vaktskifte.»

Fagforbundets leder, Mette Nord, deler Molands oppfatning om at belastningen med helgearbeid må spres på flere grupper.

– Sykepleiere, helsefagarbeidere – alle må bidra. I tillegg må institusjonsarbeid og hjemmesykepleie sees under ett. Dette vil gjøre at det alltid er fagfolk som kjenner brukernes behov og utvikling over tid på jobb. Kvaliteten på tjenesten går opp. Lederne kan jobbe med strategisk arbeid istedenfor å «henge fast» i telefonen for å få tak i folk, påpeker Nord.

En kartlegging i Drammen kommune viste at lederne i omsorgssektoren i kommunen brukte mellom 30 og 40 prosent av arbeidstida på å skaffe folk.

I Porsgrunn ble det nylig dokumentert at det i snitt var 52 personer innleid daglig bare innenfor en enkelt yrkesgruppe:

– Noen kommuner tror de sparer penger, men sannheten er at det er enormt kostbart å jobbe på denne måten, sier Mette Nord i Fagforbundet.

LES OGSÅ: Du kan ha krav på større stilling