– Stor betydning for Norge

I februar presenterte EU-kommisjonen EUs strategi for å få på plass en energiunion. I dag har hvert EU-land sin egen energipolitikk, derfor er ønsket at en energiunion skal gi en felles og helhetlig energipolitikk. Målet er å sikre EU-landene rimelig, sikker og bærekraftig energi i framtida, og dette er en av hovedprioriteringene for Juncker-kommisjonen.

I sommer sendte kommisjonen ut konkrete lovendringer og høringsforslag som omsetter målsettingen til praktisk politikk igjennom det som omtales som EUs «sommerpakke». Høringsfristen på forslagene går ut 8. oktober og nå sender olje- og energiminister Tord Lien de norske innspillene til EU fortløpende.

– Utviklingen av EUs energiunion er av stor betydning for Norge. EU er vårt viktigste marked for olje og gass, og vi er fullt integrert i det europeiske elektrisitetsmarkedet. Derfor har vi engasjert oss i utviklingen av EUs energiunion, og vi vil formidle norske synspunkter på ulike deler av sommerpakka fra kommisjonen, skriver Lien til Dagsavisen.

Til nå har de norske innspillene vært på et mer strategisk nivå. Fra og med i dag blir innspillene mer konkrete.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Kvotesystemet

Nå er kommisjonen i leveransemodus. Strategien har de lagt.

EUs «sommerpakke» inneholder blant annet:

Fornye EUs kvotehandelssystem (ETS)

I forbindelse med klimatoppmøtet i Paris har EU meldt inn sine klimamål til FN. EU har forpliktet seg til å kutte 40 prosent av sine utslipp innen 2030, sammenlignet med 1990.

For å nå dette målet, foreslår EU tiltak for å styrke kvotehandelssystemet. Blant ønsker de å få opp kvoteprisen ved å fjerne millioner av kvoter fra markedet. Økt pris skal gi overskudd som skal brukes til investeringer i bærekraftig energi.

Endring av lov om energimerking

Det ligger inne en rekke forslag til endringer i loven om hvordan produkter og hus skal bli merket. Målet er at det skal bli identiske regler for energimerking i Europa. Det foreslås også å lage en produktdatabase.

Høring om nytt, felles europeisk kraftmarked

Målet er å integrere det europeiske kraftmarked til et felles marked. Veien dit går gjennom tettere regionale marked. Målet er høyere leveringssikkerhet og mer stabile priser. EU ønsker å legge til rette for å integrere mer fornybar energi i kraftsystemet. Selve lovforslaget kommer neste år.

Forbrukernes rolle

Påvirker Norge

Forslagene fra kommisjonen berører Norge på to måter: For det første vil de nye reglene også bli implementert i Norge som følge av EØS-avtalen, i tillegg er EU vårt viktigste marked for salg av energi. Spesielt endringer i kvotemarkedet og innretningen på energimarkedet, er viktig for oss.

– Norge vil fortsatt være en stabil og forutsigbar gassleverandør til EU, og er derfor opptatt av klare signaler fra EU når det gjelder gassens rolle i Europa, sier Lien.

Opptur for norsk industri

– Det er viktig at Norge har en posisjon om dette. Norge kan ikke sitte på gjerdet her. Det som skjer i EU blir den norske virkeligheten, sier leder Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri.

Han mener det kan ligge en gevinst i EUs bevegelse mot en energiunion, fordi EU vil vri mye av sin energibruk i fornybar retning.

– Det er bra for oss som vil fortsette å forsterke vår posisjon som fornybarnasjon. Det EU sliter med, er å få til et kraftnett som binder dem sammen.

Men får man bygd ut dette, vil det bety en opptur for norsk industri.

– Det vil ligge mange forretningsmuligheter for Norge her, både norske forbrukere og norsk industri som vil kunne få en mer stabil kraftpris, sier han.

Lier-Hansen tror at forhandlingene i EU om en energiunion vil bli påvirket av klimatoppmøtet i Paris, som starter i desember.

– Dette blir veldig spennende. Hele energi- og klimapolitikken ligger nå i støpeskjeen, sier han.

Uenige i EU

Selv om kommisjonen er godt i gang med sitt arbeid mot en energiunion, minner seniorforsker Per Ove Eikeland ved Fridtjof Nansens Institutt om at det er sterk uenighet innad i EU om energifeltet.

– Energi er en del av det indre markedet, men det disse diskusjonene handler om, er hvor mye av energipolitikken som skal styres fra EU-nivå. Entusiasmen for bindende energipolitikk på EU-nivå er for tida i en bølgedal. Det er sterk uenighet om man fra EU-nivå skal bestemme hvilke kontrakter som skal inngås på energifeltet, og hvordan energimiksen i EU skal være, sier Eikeland.

Han viser til at Polen og andre østeuropeiske land ønsker å fortsatt bruke kull, og er mindre opptatt av klima, mens de nordiske landene, England og Tyskland har mer ambisiøse klimapolitiske mål i energipolitikken.

– Det er også uklart hvilke virkemidler EU skal bruke for å få en felles energiunion. Medlemslandene ønsker å velge sammensetning av energisystemet selv. Men EU klarte i 2008 å bli enige om at 20 prosent av EUs samlede energiforbruk skal komme fra fornybare kilder i 2020, sier Eikeland.