Helt siden daværende justisminister Knut Storberget (Ap) måtte avbryte sommerferien i Østerdalen til han gikk av som justisminister i fjor høst, har terrorangrepet 22. juli preget ham.

Denne uken har vitneprovene fra ansatte i Justisdepartementet, som var på jobb i Høyblokka da det smalt, gjort sterkt inntrykk på alle tilhørere.

- Jeg må si det er med veldig sterke følelser jeg fulgte forklaringene deres. Dette er folk jeg har jobbet veldig tett på, og som har betydd mye for oss i politisk ledelse, sier Storberget til Dagsavisen.

Sto samlet

Den tidligere statsråden var imponert over innsatsen til de ansatte i departementet, etter at arbeidsplassen deres ble bombet. Samtidig som lokalene var ødelagt, førte terrorangrepet til massivt ekstraarbeid og press.

- Det skapte store utfordringer for oss. Folkene våre ble drept, mange var skadd og vi måtte skaffe midlertidige lokaler, sier Storberget og legger til:

- Det oppsto et samhold som jeg kommer til å bære med meg resten av livet. Jeg glemmer ikke de første ukene etter dette, hvor vi klarte å lage ferdig et utkast til statsbudsjett. Folk hadde snekret det sammen sittende i klasserom på Politihøyskolen og hjemmefra, sier han.

Lever med 22. juli

Storberget tror hele Arbeiderpartiet synes den pågående rettssaken er tøff.

- Det er tungt for mange, fordi det er en stadig påminning. Samtidig tror jeg mange føler lettelse over at saken er i gang og at rettsstaten fungerer. Men det er ikke til å legge skjul på at for mange er det tunge dager. Informasjonsmengden om saken er jo enorm, og minner oss stadig om noe vi synes er vondt å leve med, sier han.

Detaljene som blir avdekket i retten om drapene og hvordan massemorderen planla angrepene, preger den tidligere justisministeren. Han mener likevel retten, aktørene og media stort sett håndterer saken på en ryddig måte. Storberget mener det er grunn til å gi forsvarere, aktorer, bistandsadvokater og dommere stor honnør.

- De gjør en viktig jobb for oss alle som det er grunn til å være takknemlig for.

- Hva tenker du om vitnelisten til Breivik?

- Jeg synes ikke dette er «sirkus». Partene har vært ganske moderate. Jeg var jo strafferettsadvokat i ti år før jeg gikk over til politikken, og det er ikke sjelden at man kaller inn vitner som det er vanskelig å se at skal ha noen relevans for saken. Men stort sett mener jeg faktisk aktørene gjør jobben sin. Jeg har tillit til at retten avskjærer bevis som ikke er relevante.

- Gjenopplever du ting som skjedde i de hektiske timene 22. juli, i forbindelse med rettssaken?

- Nei, jeg føler jeg lever med denne saken hver dag, så jeg er inne i det hele tida. Det er ikke noe med rettssaken som gjør at det kommer ekstra fram.

«Grenseløs 
ondskap»

Breivik har beklaget at han ikke drepte flere og at han ikke gikk enda lenger under angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya.

- Hvordan reagerer du på at Breivik skulle ønske han hadde drept flere?

- Det synes jeg er grufullt. Jeg synes det er makabert. Jeg kjenner selv at det er vondt å høre på. For meg er det ufattelig hvordan et menneske ikke ser at det finnes grenser for ondskapen. Mine tanker er hos dem som savner noen.

Mener Breivik er tilregnelig

Debatten om Breiviks psyke og om han var tilregnelig da han utførte angrepene har engasjert Storberget. Han har tidligere uttalt at han synes det er vanskelig å forstå den første rapporten fra de sakkyndige, som konkluderte med at Breivik var utilregnelig.

De rettsoppnevnte psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte før jul med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren. Siden har de to psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen kommet til motsatt konklusjon.

- Hva synes du om den siste psykiatrirapporten, hvor Breivik er tilregnelig?

- Jeg er ikke rettspsykiater, men jeg mener jo at det var fint at vi fikk den. Så får domstolene selvfølgelig avgjøre tilregnelighetsspørsmålet. Men rent personlig kan jeg si at det er en rapport jeg skjønner bedre enn den første, sier Storberget.

Likevel understreker han at begge sakkyndighetsrapportene er et solid stykke arbeid.

Storberget er overbevist om at hele rettspsykiatrien vil bli vurdert nøye etter dette. Selv tror han det vil komme endringer.

- Jeg tror det kommer reform ut fra dette. Den gryende debatten om rettspsykiatri og sakkyndige i rettspleien tror jeg vil føre til endringer, sier han.