Sterke historier fra samer strømmer inn til sannhetskommisjon

– Det gjør uendelig vondt å bli kalt plastikksame og liksomsame, sier én som har kjent på fornorskningspolitikken. Nå samles historiene inn av Stortinget.

Av Marius Helge Larsen

«Mine oldeforeldre på farssiden måtte gi slipp på slektsnavnet da de ville kjøpe seg et stykke jord. I gamle dager var slektsnavnet vårt et vakkert samisk etternavn. I dag har vi et annet navn, et norsk ett. Du kan si at staten ikke bare tok språket vårt og mye av identiteten som er knyttet til den. De tok navnet vårt også», skriver Ruth Bech, en av mange samer som har sendt inn sin historie til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kommisjonen er satt sammen av Stortinget for å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet.

– Vi har allerede fått inn rundt 60 sånne historier, og folk er invitert inn på alle plattformer. De kan skrive, de kan sende lydopptak og de kan be om å bli intervjuet, sier kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, til NTB.

Les også: – Han sa at grunnen til at han slo var rett og slett at han ville slå en same

Sterke inntrykk

Sammen med elleve andre kommisjonsmedlemmer har han jobbet i ett år med å kartlegge fornorskningspolitikken og konsekvensene av den.

– En fellesnevner er at etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn og språk ofte er blitt forbundet med skam. Det gjør at identiteten ofte er blitt holdt skjult eller blitt fortiet. Det vi gjør når vi inviterer folk inn til å fortelle sin historie, er på mange måter å be dem om å låse opp lukkede rom, sier Høybråten.

Fredag holder kommisjonen åpent folkemøte i Oslo for å fortelle om hvordan de jobber og ikke minst invitere folk inn for å dele sine historier.

Høybråten synes spesielt minnene folk har fra barndommen, gjør sterkt inntrykk.

– Barn er de mest sårbare. Når de da kommer inn i et skolesystem og får beskjed om at de skal legge bak seg alt de har lært hjemme av språk og kultur. Og de skal bli norske. Dette har vi fått noen sterke uttrykk for, for hva det gjør med et barn, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lei av å bli sett ned på

Men også voksne fikk kjenne konsekvensene av politikken. Ruth Bech forteller i sitt brev til kommisjonen hvordan besteforeldrene flyttet til en samisk bygd, men at mye endret seg da det kom en ny vei dit på 1930-tallet.

«Med den nådde fornorskninga dem igjen på nytt, og min bestemor og søsknene hennes – stolte mennesker – blei lei av å bli sett ned på, de la om språket, de la om klesdrakten og etter ei stund gikk de for å være norske», skriver Bech.

Hun forteller at fornorskningspolitikken har satt dype spor, som hun selv merker på kroppen den dag i dag, for eksempel gjennom splittelse innad i den samiske befolkningen.

– Det gjør uendelig vondt mye av det som skjer nå: man kalles plastikksame, liksomsame og mobbes med jevne mellomrom. Ikke av nordmenn nå, men av samer som mener de er de ekte samene, fordi de slapp unna fornorskninga. Og oss som er samiske av slekt og blod – men som ikke kan språket, vi er ikke ekte, skriver hun.

– Rører så dypt

Høybråten vedgår at arbeidet han har tatt fatt på, ikke kommer til å være konfliktfritt.

– Det er så sterke ting. Det rører så dypt, og da blir det også sterke meninger. Det er helt naturlig. Det merker vi også i kommisjonen. Det er på mange måter et minefelt vi beveger oss inn i, sier han.

Og legger til:

– Stortinget har bestemt seg for at vi skal rydde i dette minefeltet. I den forstand at vi skal få et samlet bilde av hva som skjedde og konsekvensene.

Ved siden av den direkte informasjonsinnhentingen fra berørte, skal kommisjonen benytte seg av skriftlige kilder og annen dokumentasjon.

Høsten 2022 skal de legge fram en rapport om virkningene av fornorskningspolitikken og foreslå tiltak for videre forsoning.