Staten tror ikke naboer vil få psykisk skade av 22. juli-minnested

Naboer mener det planlagte minnestedet på Utøyakaia vil retraumatisere dem og gi økt psykisk skade. Staten mener det ikke er tilfelle.

 

Mandag startet rettssaken i Ringerike tingrett der 16 naboer har stevnet staten og AUF for det planlagte 22. juli-minnestedet på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i Hole kommune.

Mange av de 16 naboene var med og reddet ungdommer under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, der 69 personer, de fleste ungdommer på AUFs sommerleir, ble drept. Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen sier etableringen av minnestedet vil representerer en betydelig risiko for utvikling av skade, lidelse og ubehag for naboene.

Les også: – Tror vi kan reise normalt internasjonalt først fra våren 2022 (+)

Gammelt traume

Gammelt traume

Statens prosessfullmektig, advokat Anders Wilhelmsen hos Regjeringsadvokaten, sier staten ikke er enig i at minnestedet vil føre til en ny skade for naboene.

– Staten erkjenner at bygging av minnestedet kan påføre ulemper, men ikke skade, sier Wilhelmsen.

Han påpekte at naboene kan søke erstatning for en eventuell ulempe, men ikke kreve at minnestedet blir stanset.

Wilhelmsen sier staten mener at dersom det i fremtiden blir snakk om psykisk skade, så er det en skade som allerede var der fra 22. juli.

Ole Hauge Bendiksen sier poenget er fare for retraumatisering.

– For å ha en risiko for retraumatisering, må vi ha et primærtraume, som her er Utøya-traumet, sa han.

Naboene mener minnestedet bryter både med naboloven og Menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem. Det bestrider staten og AUF.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Terrorturisme»

Det planlagte minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter.

Bendiksen sier minnestedet får et omfattende og dramatisk uttrykk, og at naboene frykter at den vil bli gjenstand for «betydelig terrortraumatisk turisttilstrømming».

Bendiksen sier etableringen av minnestedet også vil føre til negative psykososiale konsekvenser for nærmiljøet og beskrev et svært delt og sårbart nærmiljø preget av harde ordvekslinger og vonde følelser.

Naboene er også svært skeptiske til medvirkningsprosessen som de ikke mener har vært reell.

De er frustrerte over å ikke ha fått lov til å sitte i gruppen som har utredet minnestedet og mener en alternativ plassering på rasteplassen Utsikten ved E16, ikke har vært utredet.

– Det ble raskt klart at man ikke ønsket noen diskusjon eller medvirkning om lokasjon, sa Bendiksen i retten.

Wilhelmsen sier rasteplassen ikke er aktuell, både fordi Støttegruppen sterkt motsetter seg dette stedet, og fordi det er store kostnader og praktiske utfordringer knyttet til å opparbeide en fungerende trafikkløsning der.

Til Menneskerettighetsdomstolen?

Det er satt av ti dager til rettssaken, og det skal føres totalt 27 vitner.

Forrige uke tapte naboene en ankesak i Borgarting lagmannsrett om å midlertidig stanse byggingen av minnesmerket i påvente av resultatet av den pågående rettssaken. Dermed kommer minnestedet etter all sannsynlighet til å være ferdig bygget før en rettskraftig dom foreligger.

Bendiksen sier til NTB at naboene likevel mener det er viktig og riktig å gjennomføre rettssaken, og at han om nødvendig er beredt til å ta saken helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.