Advokat Sveinung O. Flaaten (t.v.) og styreleder i Norsk Skogeierforbund Olav A. Veum. FOTO: NTB SCANPIX

Staten tapte i Strasbourg

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har avvist statens anke i tomtefestesaken. Grunneierne og Senterpartiet gleder seg.

STRASBOURG/OSLO: – Vi vil ha en balansert løsning som skaper trygghet for begge parter. Ingen skal følge utrygghet for hus og hjem, men det må være en rimelighet i dette, sier Sp-nestleder og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Senterpartiet reserverte seg mot regjeringens anke i tomtefestesaken. Tirsdag ble det klart at anken ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourg.

Dermed blir dommen fra 12. juni stående. Den slår fast at tomtefestelovens paragraf 33 ikke oppfyller kravet til økonomisk balanse i forholdet mellom grunneier og tomtefester.

 

Dyrere leie

Om lag 300.000 nordmenn har hus eller hytte på festet tomt. Disse kan på sikt vente seg krav om høyere leie fra grunneieren når tomtekontrakten utløper. Hvor mye det kan bli snakk om, vil først bli klart etter nye forhandlingsrunder i regjeringen.

– Avgjørelsen i Strasbourg viser at vår reservasjon var rett. Det fantes ikke grunnlag for en anke. Forliket som Høyre og Ap sikret flertall for i 2004 har skapt uro, konflikt og usikkerhet. Det må de to partiene ta innover seg, sier Vedum.

Justisminister Grete Faremo (Ap) tar avgjørelsen til etterretning.

– Vi vil nå utrede mulige endringer i tomtefesteloven. Arbeidet reiser en rekke krevende spørsmål på et rettsområde preget av sterke interessemotsetninger. Det er tale om regler som berører grunnleggende interesser til et betydelig antall mennesker, sier Faremo.

Regjeringen fremmet 14. september et forslag om en midlertidig lov om rett til forlengelse av festetomter. Lovforslaget er ment å gjelde inntil de mer permanente endringene i tomtefesteloven er på plass.

 

– Bør avvikles

Tomtefesterforbundet mener regjeringens nederlag i Strasbourg bør føre til at tomtefesteloven avvikles og at alle tomtefestere får øyeblikkelig innløsningsrett.

– Loven er ikke lik for alle i Norge. Tomtefesterne betaler dokumentavgift, formuesskatt, eiendomsskatt, arveavgift og kommunale avgifter som om tomtene er deres. Likevel er det bare et fåtall som har muligheter til å kjøpe ut tomtene sine. Konsekvensen blir at de fleste tomtefesterne sitter som gisler og må enten selge hus og hytter eller akseptere festeavgifter som varierer fra svært lave til det uhåndterlig dyre, sier Tomtefesteforbundets fungerende leder Grethe Gjertsen.

Senterpartiet går ikke med på at ordningen med festetomter skal avvikles.

– Festekontrakter er fortsatt populært for eksempel ved hytteutbygging, og er noe begge parter ser seg tjent med, sier Vedum.

 

Tilfreds

– Vi er glade for at anken ikke ble tillatt fremmet. Lovgiver må nå starte arbeidet med å finne fram til en balansert løsning som gir både grunneier og tomtefester del i verdistigningen, sier styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund.

Grunneiernes innvending til dagens tomtefestelov får i korthet ut på festernes rett til å forlenge en avtale til samme vilkår når den løper ut.

– Alt til én avtalepart og null til den andre gir ingen rimelig balanse i avtaleforholdet, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort, som representerer grunneierne.

Han understreker at en lovendring nå ikke vil innebære at fester skal ha null og grunneier hele realverdistigningen.

– Lovgiver må foreta en rimelig fordeling, sier han.

Avgjørelsen i Strasbourg vil føre til at plenumssaken i Høyesterett fra 2007 nå vil bli begjært gjenåpnet.

– Det vil være første gang i norsk rettshistorie at en plenumssak i Høyesterett gjenåpnes, sier advokat Flaaten. (NTB)