Innenriks

Staten og AUF mener størst hensyn må tas til de hardest rammede etter 22. juli

Behovene til etterlatte og overlevende etter 22. juli bør veie tyngre enn behovene til naboene i striden om minnestedet ved Utøya, mener staten og AUF.

16 naboer har stevnet staten og AUF for det planlagte 22. juli-minnestedet på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i Hole kommune. Mange av saksøkerne var med og reddet ungdommer under terrorangrepet. Nå frykter de at et minnested så tett på der de bor, vil føre til retraumatisering og psykisk skade.

Under den pågående rettssaken i Ringerike tingrett tirsdag argumenterte staten og AUFs advokater for at man må ta mest hensyn til dem som har lidd de største tapene i angrepet.

De viste til en rapport fra Klinikk for krisepsykologi, som ble utarbeidet i forbindelse med striden om minnestedet, der begrepet «sorghierarki» blir brukt. I rapporten blir det fastslått at det er de som mistet nære familiemedlemmer, som står øverst i sorghierarkiet etterfulgt av de overlevende og venner, og så frivillige og profesjonelle hjelpere, naboer og tilskuere.

Hensyn må balanseres

Naboene ønsker at minnestedet skal bli plassert lenger unna nabolaget og har foreslått rasteplassen Utsikten langs E16. Dette avvises av Støttegruppen etter 22. juli og AUF fordi de mener stedet ikke er nær nok til hendelsene og ikke har relevans for terrorhendelsene, redningsarbeidet og Utøya.

– Den skuffelsen som lokalbefolkningen kan ha over at storsamfunnet ikke har sett eller hensyntatt dem nok, må også balanseres mot den skuffelsen som de som er høyest i sorghierarkiet, kan oppleve ved at minnestedet ikke kommer på plass, sa Wilhelmsen.

Wilhelmsen sier det er svært viktig for de etterlatte og overlevende å få et nasjonalt minnested.

– At et slik nasjonalt minnested har tatt lang tid å få på plass, er negativt for mange etterlatte, uttalte han.

Naboenes advokat Ole Hauge Bendiksen uttalte i retten mandag at begrepet «sorghierarki» er i strid med gjeldende likhetsprinsipper, og ikke et faglig begrep.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Sentralt sted

AUFs prosessfullmektig, advokat Pål Martin Sand, sier Utøyakaia var et sentralt sted for hendelsene som utspant seg 22. juli, og dermed det stedet som er best egnet for et minnested.

Kaia er det stedet på landsiden som ligger nærmest Utøya, og det var her terroristen Anders Behring Breivik ankom og lurte seg over til øya via ferja MS Thorbjørn. Det var her mange av ungdommen kom i land etter å ha svømt fra øya, og kaia ble etter senteret for rednings- og politiaksjonen etter angrepene.

Sand sier mange av de berørte allerede bruker kaia som et uformelt minnested.

Staten og AUF bestrider at naboene vil få psykologisk skade av opprettelsen av minnestedet. De mener flere av naboene allerede har et eksisterende traume fra 22. juli-hendelsene, samt av den lange og opprivende prosessen om minnestedet, og at minnestedet ikke vil gi ny skade.

De viste også til rapporten fra Klinikk for Krisepsykologi som omtaler tilpasningsdyktigheten til mennesker som må tilpasse seg steder som kan være traumatiske påminnere. De vises blant annet til selvmordsetterlatte som må «vinne tilbake» deler av eget hjem der selvmordet har funnet sted.

Wilhelmsen var samtidig klar på at lokalmiljøet og naboene trolig har fått for dårlig oppfølging etter 22. juli og bør få assistanse fremover både for å håndtere minnestedet, men også for å få oppfølging for eventuelt posttraumatisk stressyndrom etter terrorangrepet og minnestedsprosessen.

Det er satt av ti dager til rettssaken. Det skal føres totalt 27 vitner. (NTB)

Fakta om striden om minnestedet ved Utøya

* 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

* Fortsatt mangler Norge et nasjonalt minnesmerke ved Utøya.

* I regjeringskvartalet er det opprettet et midlertidig minnesmerke. Det skal komme et permanent minnesmerke når det nye regjeringskvartalet står ferdig.

* Regjeringen besluttet i 2013 at minnestedet i tilknytning til Utøya skulle ligge på Sørbråten, en odde 450 meter nord for Utøya.

* I 2014 vant den svenske kunstneren Jonas Dahlberg konkurransen om å utforme minnestedet med sitt forslag «Memory Wound», som blant annet innebar å dele en odde i to.

* Forslaget førte til kraftige protester, og en rekke naboer tok ut stevning mot staten i 2016 for å få flyttet minnestedet.

* I 2017 tilbød AUF staten å bruke deres tomt på Utøyakaia vis-à-vis Utøya i et forsøk på å løse konflikten rundt Sørbråten.

* Mange naboer reagerte sterkt også på dette forslaget. De ønsket at minnestedet skulle ligge på «Utsikten», en rasteplass mellom E16 og Utøyakaia. Men naboene og nærmiljøet er splittet. En annen gruppe naboer ønsker minnestedet på Utøyakaia velkommen.

* I mai i år varslet 20 naboer at de ville saksøke Hole kommune for å få stanset oppføringen. Dette ble senere endret til at 16 naboer saksøkte AUF og staten for å få stanset oppføringen.

* 3. august i år startet arbeidene på Utøyakaia. Minnestedet skal bestå av en trapp og 77 tre meter høye søyler i bronse – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Lengden blir på 26 meter. Det blir også opparbeidet bedre tilfartsveier, flere parkeringsplasser og toalettfasiliteter for å kunne ta imot et stort antall besøkende.

* Arbeidet ble stanset i september da Ringerike tingrett ga naboene rett i deres krav om midlertidig forføyning – at arbeidet ikke kunne fortsette før endelig rettsavgjørelse var klar.

* 25. november ga Borgarting lagmannsrett AUF og staten rett til å fortsette byggingen. Det gjør at minnestedet kan stå klart innen tiårsmarkeringen for terrorangrepene neste sommer.

* 30. november starter rettssaken for å få en endelig avklaring på den langvarige konflikten. Det er satt av ti dager til rettsbehandlingen.

* Minnestedet kan føre til retraumatisering blant naboene, ifølge deres advokat Ole Hauge Bendiksen.

* AUF sier at Utøyakaia blir et verdig, dempet og fint minnested som er sårt tiltrengt for alle som er berørt av terrorangrepet. De bestrider at minnestedet vil føre til psykisk merskade.

* Minnestedet er anslått til å koste 300 millioner kroner, som det allerede er skrevet kontrakter for. Den øvre kostnadsrammen er på 500 millioner kroner.

* Det er 3RW arkitekter som har fått i oppdrag fra Statsbygg både å utforme det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet og minnestedet på Utøyakaia.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen