Staten må betale folk for å jobbe, i stedet for å gi dem dagpenger, mener LOs sjefsøkonom

Senest i løpet av februar må regjeringen komme med en ny modell for lønnsstøtte. Det har Stortinget vedtatt.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

LO foreslo allerede i vår å dekke lønnskostnadene til bedrifter med koronarelatert omsetningsfall.

Et flertall på Stortinget, den så mye omtalte «Firerbanden» (Ap, Sp, SV og Frp), har nå også pålagt regjeringen å etablere en slik ordning innen utgangen av februar.

Innholdet i ordningen skal utmeisles i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Lønnstilskudd er en treffsikker og effektiv ordning i stedet for å permittere folk for dem som har aktivitet å tilby ansatte. Vi ser fram til å jobbe med departementet for å utvikle en slik modell, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

Begrunnelsen er å vri statens utgifter fra å betale de permitterte for ikke å jobbe i form av dagpenger, til å betale dem for å jobbe eller oppgradere kompetansen i form av en lønnskompensasjon.

Dagpenger og kompensasjon: Disse korona-ordningene for arbeidslivet gjelder i 2021

Vedtar proposisjon

Det eksisterte en annen modell fram til desember i fjor. Nå foreslår LO at det i tråd med stortingsvedtaket raskt utredes en enklere løsning hvor lønnskostnader inkluderes i den eksisterende kompensasjonsordningen for bedrifter som ikke har permitterte.

Når regjeringen fredag vedtar en ny proposisjon med koronatiltak, forventer LOs sjeføkonom at flertallsvedtaket til «Firerbanden» på Stortinget følges opp, men også at det fylles opp med enda mer.

Regjeringen må blant annet følge opp utvidelsen av permitteringsordningen til 1. oktober.

• Les også: Regjeringen ga etter for press fra LO og NHO. Det berget 46.000 arbeidsplasser

Det ble ikke flertall i Stortinget for at permitteringsordningen også skal gå ned til 40 prosent stillingsandel og at grensen for å få dagpenger settes ned til 0,75 G. Likevel er det ikke noe i veien for at regjeringen kan følge dette opp likevel, mener Bjørnstad.

– En ting er å håpe på det. En annen ting er å forvente det, innrømmer han.

Sjeføkonomen i LO mener bedrifter som ikke har noe å gjøre, også må ha en permitteringsordning. Men for dem som har valgt å stenge ned, men likevel kan ha noe å gjøre, vil en lønnskompensasjon stimulere til at de kan tilpasse virksomheten slik at man slipper å permittere.

Å koble ansatte på kompetansetiltak kan også være en mulighet.

En tredje gruppe bedrifter, hvor det er ledig kapasitet, kan også stimuleres til å ta inn folk og få midler til bedriftsintern opplæring i form av videreutdanning og kompetanseheving.

• Les også: Gladmelding til permitterte: Regjeringen betaler for at de skal komme tilbake i jobb

Favner over alle

– Slik kan man gi støtte til alle type bedrifter. Både de som stenger helt ned, til de som har halv drift, og de som må utvikle eller omstille seg. Dette vil gi en pakke virkemidler i form av permitteringsordning, lønnskompensasjon og kompetanseheving. Målet må være å unngå varig ledighet og at folk støtes ut av arbeidslivet, det kan skape nye arbeidsplasser og gi økt kompetanse, mener Bjørnstad.

Han er klar på at regjeringen kunne gjort enda mer, spesielt i startfasen av koronaviruset.

– De første krisepakkene hadde en dårlig fordelingsprofil. Regjeringens forslag ble gjort mer sosialt rettferdige gjennom LOs påvirkning og stortingsflertallets tillegg. Likevel tyder mye på at de bidro til å øke forskjellene, sier Roger Bjørnstad.

– Etterhvert som vi ble koblet på ble de aller fleste sikret relativt gode ordninger. Men å starte koronatiltakene med å redusere formuesskatten sier jo sitt. Det var veldig lite treffsikkert, urettferdig og minner mer om en ordinær politikk kamuflert som koronatiltak, mener han.

Bjørnstad er heller ikke imponert over regjeringens argumentasjon mot å permittere folk for lenge.

– Det er ikke permitteringsordningen sin skyld at de blir permittert. Det er koronaviruset som er årsaken. Det blir ikke flere arbeidsplasser av å redusere permitteringslengden, poengterer han.

Les også: – Det er tøft å stå opp om morran og vite at ingen har behov for deg

Rammer skjevt

Kriser rammer skjevt. For mange går det bra, og for Norge går det bedre enn mange andre land. Men likevel har krisen skapt mer enn 400.000 arbeidsledige og permitterte gjennom de siste 10 månedene.

– Som i så mange andre kriser, er det de som hadde minst fra før som rammes hardest – både av smitte og av ledighet, sier Roger Bjørnstad.

– På den positive siden er det viktig å slå fast at smitteverntiltakene virket, og at smittespredningen relativt raskt kom under kontroll. Selv om det er vanskelig å vite med sikkerhet hva forløpet ville vært uten disse tiltakene, er det mye å lære av land som har valgt andre strategier. Når tiltakene virket såpass godt, handler det også om verdien av sterke offentlige institusjoner, om sterke arbeidslivsorganisasjoner som etter hvert ble tatt med på råd, og om fortsatt høy tillit i befolkningen, mener LOs sjeføkonom. (FriFagbevegelse)

Les også: Tillitsvalgt Asle håper at nye permitteringsregler vil hindre flere oppsigelser i bedriften