Freias sjokoladegutter var et vanlig innslag på kinoer i Oslo i flere årtier. I forbindelse med Amandaprisene i 1991 kledde Leif Juster og Arve Opsahl seg ut som sjokoladeselgere. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Starten på et sjokoladeeventyr

SJOKOLADE: Det er 125 år siden Freia ble etablert som en liten sjokoladeprodusent på Rodeløkka i Oslo. I dag produseres det 19.000 tonn med sjokolade der årlig.

Året var 1889. Sjokoladeproduksjonen startet i et lite hus som sto der fabrikken befinner seg i dag. De daværende eierne var grosserer Fred. Christensen og sjokolademakeren Olaf Larsen. Navnet Freia stammer for øvrig fra Christensens kone.

- Fabrikken til Christensen og Larsen ble ingen suksess. I 1892, etter bare tre år, ble den solgt. Kjøperen var Johan Throne Holst. Han beholdt firmanavnet, og i løpet av et par tiår omskapte han fabrikken til Norges største sjokoladeprodusent, forteller Trine Kjørven, markeds- og arkivansvarlig hos Freia.

 

Freiabutikken

I 1892 fantes det to andre sjokoladefabrikker i hovedstaden: Carls Kraffts Chocolade og Brødrene Ottesens Chocolade- og Bonbonfabrik.

- Sjokolade var forholdsvis nytt og eksotisk i Norge på slutten av 1800-tallet. Alle hadde ikke råd til å kjøpe sjokolade slik vi kan i dag, men naturlig nok hadde mange også da lyst til å nyte denne godsaken innimellom, sier Kjørven.

Johan Throne Holst gjorde raskt store investeringer for at Freia skulle vokse. Han fikk nye maskiner, og nye produkter ble lansert; Selskapssjokolade i 1895, Mandelstang i 1897, Kong Haakon-konfekt i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og Melkesjokolade i 1906.

- Holst var en ivrig forretningsmann som tidlig brukte markedsføring effektivt. I 1899 åpnet han Freiabutikken i Karl Johans gate. Med et påkostet interiør ga butikken en aura av eksklusivitet som tiltrakk seg borgerskapet. I 1913 ble den flyttet til det nyrestaurerte Grand Hotel. Og for fire år siden ble butikken gjenåpnet i ny drakt, forteller Kjørven.

 

Marabustorken

I 1909 satte Freia opp Oslos første lysreklame på Egertorget. Freias lystavle, som i dag er en satellittstyrt klokke med LED-lamper, står som kjent på det samme taket fortsatt.

Det ble tidlig arrangert en rekke konkurranser for å skape blest om Freias produkter. En av konkurransene fant sted i 1907. Oppgaven var å dekorere en kakaoboks, noe som skulle vise seg å bli mer vidtrekkende enn det høres ut som.

- Vinneren, Oscar Kristoffersen, malte nemlig en marabustork. Den likte Johan Throne Holst så godt at han ønsket å bruke storken i reklame, sier Kjørven.

Etter hvert var det ikke bare kakaobokser som hadde storkemotiv. Fra 1915 ble storken varemerke for Freia. Den prydet blant annet Freia-bilene, som også var et reklamestunt fra Freia-eieren.

Marabou, som i marabustork, var dessuten navnet som ble brukt da Freia etablerte sin datterbedrift i Sverige i 1916. Samme år åpnet Freias nye fabrikk på Rodeløkka. Det var Holst rask med å reklamere for, slik: «Freia - Skandinavias største chokoladefabrik». Noen år senere var Freia den første norske bedriften som tok i bruk reklamefilm.

 

Arkitekttegnet sjokolade

I 1911 fikk Holst en særegen avtale med kinoer i Oslo, samt med Nationaltheatret, om at det bare skulle selges Freia-produkter der. Derav kom Freias «sjokoladegutter», som gikk rundt i salene og solgte varer.

Da Nationaltheatret i desember 1911 skulle framføre Richard Wagners opera «Lohengrin», bestemte Holst at det skulle utformes en ny sjokolade som bare skulle selges på teatret. Freia engasjerte arkitekten Henrik Bull til å formgi sjokoladen. Bull, som noen år tidligere hadde tegnet Nationaltheatret, designet en sjokolade med to roser i hver ende. Rosene er en blanding av jugendstil og norsk dragestil.

- Dette var en av de første sjokoladene med fyll, nærmere bestemt romkrem. Det var ikke en enkel prosess på den tiden å få dette til, forteller Trine Kjørven, som legger til at Lohengrin fra 1914 også kom i vanlig salg.

Freia fikk kraftig motbør da de sluttet å produsere Lohengrin på begynnelsen av 1970-tallet. Det endte med at de gjenopptok produksjonen etter noen måneder.

- Jeg tror ikke vi har reklamert for Lohengrin på minst 30 år. Denne sjokoladen selger vi forholdsvis lite av i dag. Men om vi fjerner den fra vårt sortiment, blir det nok store protester igjen, fastslår Freias markeds- og arkivansvarlig. (NTB Tema)