Frykten for økt hat, splittelse og i verste fall terrorhandlinger i Norge, er grunnen til at topplederne for de tre trossamfunnene nå vil styrke samarbeidet.

- Det haster å ta tak i dette nå, sier Senaid Kobilica, leder i Islamsk Råd Norge (IRN), til Dagsavisen.

I løpet av høsten har den radikale gruppa «Profetens Ummah» hatt en voldsom vekst i antall medlemmer. Med sitt voldsforherligende budskap har de spredt bekymring, både i PST og blant vanlige folk. Den angivelige lederen, Arslan Ubaydullah Hussain, er siktet for trusler mot to journalister, deriblant Dagsavisens Nina Johnsrud, og mot Det Mosaiske Trossamfund.

Samtidig ligger den høyreekstreme terroren, som Norge opplevde 22. juli i fjor, som en evig påminnelse om hvor galt det kan gå når forskrudde ideer blir til handling.

Må samarbeide

Denne uka hadde Kobilica et møte med Erwin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT), og Olav Dag Hauge, domprost i Oslo.

- Man kan ikke bekjempe ekstremisme alene. Å gjøre det i fellesskap er en forutsetning, sier Erwin Kohn.

Møtet kom i stand etter initiativ fra Aamir Sheikh, Høyre-politiker og leder av 14. august-komiteen. Den har som mål å bygge bruer mellom ulike kulturer og religioner.

- Det er veldig viktig å bygge tillit mellom de ulike religionene hvis vi skal lykkes i å bekjempe ekstremisme i Norge, sier Sheikh, som arrangerer fakkeltog i morgen.

Satser på grasrota

Norske kristne, muslimer og jøder har i flere år møtt hverandre og samarbeidet, blant annet i forumet Abrahams barn og i Samarbeidsrådet for tro og livssyn (STL). Og for ett år siden kom Mellomkirkelig råd og IRN med en fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme.

Men hittil har samtalene først og fremst vært ført på ledernivå. Dette vil de tre endre på.

- Det vi hver for oss jobber med først er å nå grasrota vår. Vi må oppfordre medlemmene våre til å ta kontakt med mennesker med andre livssyn, slik at de blir kjent med hverandre, sier Olav Dag Hauge.

Kohn forteller at de har laget en skisse for hvordan dialogen kan flyttes fra toppen og ned til vanlige medlemmer i de ulike trossamfunnene.

- Vi må skape flere plattformer, ved å holde foredrag, lage dialoggrupper på grasrotnivå og debattmøter, slik som på Litteraturhuset. Så får vi se hva dette kan bli til, sier Kohn.

- Dette er noe vi absolutt er med på, sier Kobilica.

Studietur til Midtøsten

Tidlig neste år skal også ni voksne og tre ungdommer fra DMT, IRN og Mellomkirkelig råd reise til Israel og de palestinske områdene.

- Vi skal møte ekstreme på begge sider for å utfordre oss selv og lære å kjenne ytterkantene i problematikken, sier Kohn, som ikke kan få understreket nok hvor viktig det er å møte ekstremisme med kunnskap.

- Vi har jo noen ekstremister i Israel som sier at man ikke kan bytte bort land for å skape fred, fordi det som er gitt av gud ikke kan byttes bort til mennesker. Da må andre, som kan litt mer, si at det er helt feil. De kan vise til at kong Salomo byttet bort de nordligste byene i Israel for å skaffe tømmer til tempelet og dermed si at det er presedens for å bytte bort land for fred, sier Kohn.

- Også vi hadde for noen år siden et par stykker, de var godt voksne, som vi måtte ekskludere fra vår forsamling fordi de var for ekstreme, legger han til.

Gi motsvar

Domprosten sier at «vi med et sjokk har fått merke hvordan biter av kristendommens innhold nylig er blitt misbrukt».

- Siden Breivik brukte fragmenter av kristendommen for å begrunne det han gjorde, har det vært viktig for alle i det kristne samfunnet å si at det han står for ikke er en kristen tanke, men det motsatte av kristendom, sier Hauge.

Han mener muslimske menigheter må bruke samme resept for å bekjempe radikale elementer.

- Man må svare med et muslimsk, teologisk budskap og si at dette ikke er islam, sier Hauge.

- Vi jobber stadig med å adressere ekstremisme i våre moskeer, sier Kobilica.

Det Mosaiske Trossamfund har kun 700 medlemmer. Kobilica har naturlig nok en større utfordring med å nå fram med sitt budskap og oppnå enighet i IRN som har 41 medlemsorganisasjoner og 60.000 medlemmer.

- Vet du om alle imamer prøver å bekjempe ekstremisme i sine moskeer?

- Jeg møter moskeenes imamer og styreledere regelmessig. Og de lover å ta opp slike ting. Jeg kan ikke sjekke alle menigheter til enhver tid. Men vi vet at ungdommene lytter til oss, sier Kobilica og viser til konkrete eksempler fra IRNs største moské, den bosniske, der han selv er imam.

- Vi hadde problemer med noen som var blitt radikale, kall dem «hardliners». Vi brukte mye tid på å snakke med dem og diskutere. Med tida fant de tilbake til seg selv og skjønte at de var blitt lurt.

- Hovedproblemet er uansett ikke i moskeen, men utenfor. Det er stort sett der trøbbelmakerne befinner seg, sier Kobilica.

Han tror det er vanskelig å nå mange av dem som allerede er blitt radikalisert. Hovedinnsatsen fra de muslimske menighetene må rettes inn mot det han kaller «vanlig ungdom», for å hindre nyrekruttering, mener han.

- Vi har et ansvar, men vi har også våre begrensninger og kan ikke overvåke folk. Jeg er ikke politi eller PST.

Midtøsten-konflikten

Kobilica sier at situasjonen i Midtøsten gjør brubyggerarbeidet mellom det muslimske og det lille jødiske trossamfunnet i Norge mye vanskeligere, en analyse han deler med Erwin Kohn.

- Israel/Palestina-konflikten blir misbrukt til å skape andre konflikter. Når det blusser opp der, blir det vanskeligere her. Det bør det ikke være. Vi bør snakke sammen som nordmenn, sier Kohn og får et vennlig nikk fra Kobilica.

- Muslimer, kristne og jøder glemmer fullstendig at de er brødre og søstre. Vi har så mange grunner til å elske hverandre, til å respektere hverandre, men noen vil ikke at vi skal gjøre det. Det aksepterer jeg ikke, fordi det også er i min interesse å skape en bedre framtid for barna mine og framtidige generasjoner. Vi må gjøre noe med dette nå. Hvis vi utsetter problemet, blir det bare større, sier Kobilica.

Fakkeltog mot ekstremisme

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og ordfører Fabian Stang (H) er blant deltakerne på morgendagens markering.

I morgen klokken 18 arrangeres fakkeltoget «Bli med» i Oslo mot trusler, vold og ekstremisme. Toget går fra Jernbanetorget til Stortinget, der det skal holdes korte appeller.

«La vårt grasrotinitiativ til å markere nulltoleranse mot ekstremisme som fremmer vold og terror bli vårt bidrag til å hegne om vårt demokrati og vår ytringsfrihet!», står det på arrangørenes Facebook-side.

Klart signal

– Det er viktig å gi et klart signal til ekstreme grupper om at vi ikke tolererer det de står for, sier høyrepolitiker Aamir Sheikh, én av initiativtakerne, til Dagsavisen.

Den andre er Jarl Goli, blant annet kjent fra Barne-TV-serien Portveien 2.

De har invitert alle ledere i ulike trossamfunn, politiske ledere og kulturpersonligheter. Det er også sendt ut personlige innbydelser til 20.000 kommuneansatte i Oslo. Alle Oslo-skoler er blitt invitert.

Utenriksminister Espen Barth Eide har meldt sin ankomst. Det samme har Høyre-leder Erna Solberg, Oslo-ordfører Fabian Stang og tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Oslos domprost, Olav Dag Hauge, Senaid Kobilica fra Islamsk Råd Norge og Erwin Kohn fra Det Mosaiske Trossamfund er også blant deltakerne.

– Forsøkt kuppet

I tillegg til Oslo arrangeres det markeringer i Stavanger og Drammen samme dag. Det blir også en markering i Horten 8. desember.

Ifølge Sheikh har personer fra den høyreekstreme gruppen Swedish Defence Leauge forsøkt å kuppe Facebook-siden til «Bli med». Sheikh sier at han og Goli har tett kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og at sikkerheten rundt arrangementet blir tatt godt hånd om.

sturla.hanssen@dagsavisen.no