Innenriks

Splittede arbeidstakere avverget streik i staten

MEKLING: Ni timer på overtid ble partene i staten enige om årets lønnsoppgjør. Betydelig uenighet mellom de fire arbeidstakerorganisasjonene gjorde forhandlingene krevende.

10.000 statsansatte sto klare til å gå ut i streik tirsdag dersom forhandlingene ikke førte fram. Men litt over klokken 9 mandag morgen, ni timer på overtid, kom partene ut fra Riksmeklerens kontor med en avtale i boks.

– Jeg vil berømme de fire organisasjonene for å ha vist ansvar og et samfunnsansvar, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Det er hans departement som har ansvar for statens arbeidsgiverpolitikk.

Avtalen innebærer at de statsansatte får en ramme lik frontfagene på 3,3 prosent mot det opprinnelige kravet på 3,8 prosent.

Beholdt system

Sanner sier forhandlingene var krevende fordi partene på arbeidstakersiden ikke er enige med hverandre.

Mens LO, YS og Unio ønsker å beholde dagens system med sentrale forhandlinger, jobber Akademikerne for at kun rammen skal fastsettes sentralt og forhandlingene deretter skal skje mellom de lokale tillitsvalgte og deres arbeidsgivere.

– Vi trenger modernisering av et rigid og gammelmodig system. Staten er så mangfoldig, og vi mener lokale tillitsvalgte er bedre til å finne løsninger på sitt område og i sin virksomhet enn vi klarer på sentralt nivå, sier forhandlingsleder for Akademikerne Rikke Ringsrød til NTB.

Unios forhandlingsleder Sigrid Lem er helt uenig:

– Vi mener dagens system både er fleksibelt, godt og helhetlig i et så komplekst system som staten er. Vi er tvilende til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal ha alt ansvar for lønnsdannelsen lokalt. Mange lokale tillitsvalgte verken ønsker eller har fått nødvendig opplæring for å klare det, sier Lem.

Historisk høy lokal pott

De ulike organisasjonene kunne telle sine ulike seire og tap etter at avtalen ble inngått mandag.

Forhandlingsleder for Akademikerne Rikke Ringsrød løfter fram en historisk høy pott til lokale forhandlinger på over en tredel av lønnstillegget.

LO, YS og Unio uttrykker stor lettelse over å ha fått beholde dagens system, og mener den store lokale potten er noe de kan leve med.

De peker også på at årets oppgjør opprettholder medlemmenes kjøpekraft og har en god likelønnsprofil.

LO, YS og Unio beklager imidlertid at staten ikke ville gjøre noe med etterslepet i lønnsutviklingen til de statsansatte i forhold til de ansatte i industrien.

Forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat sier at arbeidstakerorganisasjonene valgte å godta dette fordi de har fått inn en klausul som skal sikre at et eventuelt etterslep som måtte oppstå når industrien har gjennomført sine lokale forhandlinger, skal tas hensyn til i oppgjøret neste år.

Ingen løftes

Arbeidstakerorganisasjonene er også skuffet over at det ikke ble satt av penger til å løfte enkelte yrkesgrupper.

– Vi har en rekke yrker hvor det er et stort press for å rekruttere flere, blant annet i politiet, prestestillinger og vitenskapelige stillinger. Det er svært beklagelig at vi ikke får gjort noe for disse gruppene i årets oppgjør, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Sigrid Lem, til NTB.

Jan Tore Sanner (H) mener derimot at årets oppgjør ble en god løsning.

– Det ivaretar frontfagene og den rammen som ble lagt fra konkurranseutsatt sektor, det har vært veldig viktig for oss. Jeg mener vi også har funnet en god balanse mellom sentrale tillegg og lokale forhandlinger. Det betyr at også staten kan ha en mer aktiv personal- og lønnspolitikk, sier statsråden. (NTB)

Tollerforbundet ber medlemmene si nei til oppgjøret

Kort tid etter at årets lønnsoppgjør i staten var i havn, har Norsk Tollerforbund kommet fram til at de vil be sine medlemmer si nei til den nye avtalen.

– Jeg er ganske sikker på at det ikke er noen jubel i Tollvesenet. Dette oppgjøret er altfor dårlig, og vi vil anbefale våre medlemmer å stemme nei, sier leder John Søberg i Øst-Norge Tollforening til NRK.

Også moderorganisasjonen Norsk Tollerforbund har gått klart ut og sagt at de vil anbefale medlemmene å stemme nei. Og Søberg svarer kontant på hva som mangler i avtalen det ble enighet om mandag morgen:

– Rett og slett penger. Det er summen av det som er tilbudt som er altfor dårlig. Vi har en klar dokumentasjon på at medlemmene våre har en mindrelønnsutvikling som har gått over tid. Vi kommer til å få et enda større etterslep og havne enda lenger bak med det oppgjøret som ligger nå.

Han sier det er for tidlig å si noe om når det kan bli snakk om en eventuell tollstreik. Først skal det holdes uravstemning. (NTB)

Mer fra Dagsavisen