Spent forhold mellom organisasjonene

I tillegg til i staten streiker LO, YS og Unio i kommunesektoren, mens Akademikerne fortsatt er i mekling. I Oslo kommune, som er eget forhandlingsområde, er situasjonen spesiell. Onsdag kveld takket Akademikerne og også LO ja til Oslo kommunes tilbud om 3,96 prosent lønnshopp. Dette innebærer at alle de ansatte får 10.750 kroner mer. Resten blir gitt som lokale tillegg. Avtalen inneholder så en klausul som sier at man kan forhandle på nytt dersom industrien lander på et langt høyere resultat.

Sure miner

YS-leder Tore Eugen Kvalheim har tidligere rettet hardt skyts mot at Akademikerne ikke har valgt å stå sammen med de andre organisasjonene. At LO i Oslo kommune valgte å gå samme vei som Akademikerne, og at de sier ja til det samme tilbudet de har sagt nei til i de andre kommunene og i staten, har etter det Dagsavisen erfarer provosert voldsomt. Står partene samlet blir det vanskeligere for staten å stå imot presset, pekes det på. Å skrive under en klausul på at tilbudet skal reforhandles dersom staten oppnår mer, er å være gratispassasjer, påpeker mange. «Det bryter med prinsipper arbeidstakerne streiker for i resten av Kommune-Norge», sa lederen for YS Oslo kommune, Martin Moen, i en kommentar i går.

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier at det gjennom historien har variert hvorvidt organisasjonene har stått sammen mot arbeidsgiver eller om bare noen har gått i streik.

- Det er helt klart vanskeligst for arbeidsgiver når alle er ute i streik samtidig. Da har man ingen drahjelp til å komme fram til enighet i form av at det ligger en avtale på bordet. Men i år har Unio og YS vært svært offensive og provoserte så det virker ikke som om det at andre finner løsninger gjør dem mykere innstilt ovenfor arbeidsgiversiden i Oslo, sier hun.