Spekter-leder Bratten er lei av å stå med lua i hånda: – Arbeidsgiverne har vært for ettergivende

Av Merete Jansen, NTL-magasinet

Spekter-sjefen mener det må være mulig å kreve noe tilbake. 2. april starter Spekter-oppgjøret.

Lederen for arbeidsgiverorganisasjonen, som er stor innen offentlig sektor, sier hun stadig vekk møter fremoverlente tillitsvalgte som tenker lurt. Derfor synes hun det er så merkelig, det hun opplever hver gang man starter på et nytt lønnsoppgjør.

– Da stopper liksom all kreativitet. Da skal alt være som før.

LO-lederen: – Vi må langt tilbake i tid for å finne et så godt oppgjør

Ønsker mer fleksibilitet

Bratten deltok første uken i mars på et seminar i Bodø for tillitsvalgte i Spekter-organiserte virksomheter. Der minnet hun de tillitsvalgte om at det verken er tariffstridig, ulovlig eller umoralsk hvis en arbeidsgiver tar til orde for å endre ting i tariffavtalene.

– Vi har lang tradisjon for at fagforeningene laster inn nye rettigheter i tariffavtalen. Men hvis arbeidsgiver kommer med krav, da er det et angrep på opparbeidede rettigheter. De må huske at dette skal være en avtale mellom to likeverdige parter. Likevel har vi stått med lua i hånden i alle år og bare gjort vårt ytterste for å demme opp for alle kravene som har kommet, hevder Spekter-lederen.

Når det kommer til hvilke bestemmelser hun selv kunne tenke seg å gjøre endringer i, kommer nye arbeidstidsordninger høyt på ønskelisten:

– Tariffavtalene har en haug med bestemmelser som ble laget i en tid da forventningene var annerledes. Teknologien var en annen og det samme var folks holdninger til åpningstider. Her kan vi gjøre endringer uten at det går på bekostning av helheten. Jeg synes ikke man skal svekke de opparbeidede rettighetene, men man kan kanskje ta bort noen for å erstatte de med noen andre?

– Som for eksempel?

– Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan man godt endre uten at det går utover de ytre bestemmelsene i loven. Jeg mener fagforeningene gjør seg selv en bjørnetjeneste. For å få mer effektiv drift i en del virksomheter, kunne man blant annet opprettet flere heltidsstillinger.

– Er dere villige til å kompensere økonomisk for slike endringer?

– Ja, så klart! Klarer vi å få på plass ordninger som er mer lønnsomme for arbeidsgiverne, vil også lønnsveksten gå opp. Men hittil har det jo ikke vært mulig for meg å få noen konstruktiv dialog med organisasjonene på dette.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frontfagsmodellen er hellig

Så viktige er slike endringer for arbeidsgiversiden at Bratten ser for seg at de vil kunne gi høyere lønnstillegg enn de man tilbyr ansatte i den eksportavhengige industrien.

– Det er jo lov å gå høyere enn frontfaget dersom produktiviteten øker, slår Bratten fast.

I alle andre sammenhenger er hun tydelig på at lønnsutviklingen skal følge frontfagene slavisk.

– Frontfagsmodellen er den norske modellen på sitt aller beste! Den disiplinen vi ser i inntektspolitikken, den er det ingen andre land enn Norge som kunne klart!

Derfor ser hun heller ikke for seg at vårens oppgjør kommer til å by på noen utskeielser.

– Det blir veldig enkelt i år. Vi kommer til å være dønn lojale mot det som skjer i frontfagene, det er de som må finne ut av hva Norge tåler. (FriFagbevegelse)

[ Ingebrigt har et av Norges dårligst betalte yrker: – Vi har blitt hengende etter i flere år ]