Hanna Vollmo Øster og Thea Stenberg Frydenlund (foran) har lyst til å bli ingeniører. Sivilingeniør Elisabeth N. Abildgaard kan anbefale yrket varmt.

Speeddatet nye ingeniørspirer

UTDANNING: Fortsatt er ingeniøryrket en manns­dominert bastion. Men kvinnene er på full frammarsj. Fredag speeddatet 80 ungdomsskoleelever 13 ingeniører for å lære mer om yrket.

- Jeg har alltid villet bli ingeniør. Jeg har en tante, en onkel og bestefar som har den utdannelsen, og jeg vil gå samme veien, sier Thea Stenberg Frydenlund (14) til Dagsavisen.

Etter at NITO-president (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) Trond Markussen, hadde åpnet seansen, olje- og energiminister Tord Lien hadde snakket varmt om det å bli ingeniør og at man var med på å forme Norge de neste 100 år, og konserndirektør i Statnett, Elisabeth Vike Vardheim hadde snakket om hvor viktig det var å få flere kvinner til å velge en realfagutdannelse, var det kjemisk show i regi av museet, før jentene kunne spørre de 13 kvinnelige ingeniørene om alt rundt yrket og utdannelsen.

- En del jenter velgere mykere fag enn gutta. De har, for å si det sånn, mer lyst til redde verden enn gutta. Og de tenker ingeniørfag som harde fag, sier NITO-president Trond Markussen til Dagsavisen.

- Hvem er flinkest til realfag på skolen?

- Det er jentene som er flinkest til det. Men så er gutta tøffere, og sier ifra at dette «fikser jeg». Jentene bare fikser det, og snakker ikke om det. Jentene er de som er mest konstruktive, ryddige og lærer fagene. De er mye flinkere enn gutta der, sier NITO-presidenten.

Jentedagen på Teknisk Museum samlet 80 ungdomsskolejenter fra Oslo, som alle hadde det felles at de var nysgjerrige på ingeniørstudiet.

 

Mannsdominert

Ingeniøryrket har alltid vært mannsdominert, og er det fortsatt selv om stadig flere kvinner søker seg dit. I 2012 var en av tre på høyere ingeniørutdanning kvinner. Flest kvinner var det på masterstudiet for naturvitenskapelige, håndverksmessige og tekniske fag. Her var nesten halvparten kvinner.

- Det er viktig å styrke realfagene i grunnskolen. Det handler om å jobbe aktivt med bevisstgjøring, og vise hvor viktige disse fagene er for samfunnet som sådan. Mye av jobben er å synliggjøre at realfag er for grunnlaget i hele samfunnet, sier Tord Lien til Dagsavisen.

Thea Stenberg Frydenlund var tidlig bevisst på at hun skulle velge ingeniørstudiet etter videregående skole.

- De i familien som er ingeniører har inspirert meg, sier hun, og legger til at favorittfagene er matematikk og fysikk.

Klassevenninnen på Frydenberg ungdomsskole, Hanna Vollmo Øster (15) er ikke like sikker.

- Det kan være aktuelt. Det er derfor jeg er her i dag, for å lære mer om utdannelsen, sier Øster.

- Men jeg er usikker på framtida og hva jeg skal studere. Det er så mange valgmuligheter, sier hun.

NITOs behovsundersøkelse blant ingeniørvirksomheter viser at to av tre mangler ingeniører, og enda flere mener de vil mangle ingeniører i årene som kommer. Samtidig er kvinner kraftig underrepresentert i ingeniøryrkene, særlig i kraftbransjen. Og bare én av fem jenter velger ingeniørutdanning, selv om det har vært en liten framgang på dette de siste par årene.

Rollemodeller er én viktig faktor for å inspirere flere jenter til å bli ingeniører. Teknologi som valgfag i skolen er en annen, og her går både Oslo og Akershus foran som gode eksempler. Antall skoler på landsbasis som har valgfaget «Teknologi i praksis» er 36 prosent. I Oslo er andelen 48 prosent, mens Akershus topper lista med 62,8 prosent.

 

I grupper

I små grupper gikk jentene rundt på museet, hvor ingeniørene sto klar til å fortelle om sine valg, og hva de jobber med til daglig.

Og spørsmålene var mange.

- Hva tjener du, ville en vite.

- I forhold til mange andre yrker tjener jeg bra, svarte sivilingeniør Elisabeth N. Abildgaard diplomatisk.

Mens andre igjen ville vite om man måtte være kjemi- og mattegenier for å bli ingeniør.

- Det er viktig at man er interessert i fagene, sier sivilingeniøren, som jobber med høyspent likestrøm, hun jobber med strømkabelen som skal legges mellom Norge og England.

Olje- og energiministeren fulgte en av gruppene interessert rundt, og gledet seg over jentenes engasjement.

- Det er viktig å stille opp på slike ting. De to store energibransjene som olje og kraft betyr mye for norsk økonomi. Og de må tiltrekke seg kvinner, med de store rekrutteringsutfordringene vi står ovenfor, sier Tor Lien.

- Vi må vise jenter hvor viktig det er å være med på å forme denne næringen i framtida. Mange av disse jentene vil være med på å påvirke veien, og den verden vi lever i, sier han videre.

Og kan glede seg over mange nye ingeniørspirer.

tom.vestreng@dagsavisen.no

 

Fire kvinnelige sivilingeniører om yrkesvalget

Anne-Lene Mathisen (29)

Yrke: Petroleum ingeniør i Statoil

Utdanning: Master i medisinsk fysikk.

Hvorfor: Det er gøy å finne ut hvordan ting fungere, og finne løsninger på problemer. Jeg har alltid likt realfag, og man må bruke den teorien du lærer til å finne svar på større problemer.

Råd: Viktig å ha interesse for fagene. Da går alt så mye lettere. Holde motivasjoner oppe og huske på hva man egentlig vil gjøre etterpå.

Benedicte Raae (30)

Yrke: Appmaker og gründer av Lilly Apps

Utdanning: Sivilingeniør i datateknikk ved NTNU

Hvorfor: Jeg skulle egentlig bli designer, men skjønte at jeg ikke ville bli en god en. Men skjønte at det finnes mange andre kreative yrker. Og alle ingeniørstudiene er egentlig kreative yrker.

Råd: Det er viktig å velge de riktige fagkombinasjonene på videregående og ikke velge bort realfag.

Elisabeth N. Abildgaard (25)

Yrke: Sivilingeniør i Statnett

Utdanning: Master i Energi og miljø (sivilingeniør) fra NTNU.

Hvorfor: Jeg syntes matte og fysikk var de morsomste fagene på skolen. Jeg hadde veldig flinke lærere, og det motiverte meg at yrket gir en spennende jobb.

Råd: Man må finne noe som er spennende og ikke være redd for å velge fag som kan være litt tunge.

Hanne Vollan (28)

Yrke: Sivilingeniør i Statnett

Utdanning: Master i Renewable Energy System Technology.

Hvorfor: Først og fremst liker jeg å jobbe med matte og fysikk, samt at jeg så det var et godt jobbmarked for sivilingeniører. Kan jobbe med mye med samme utdannelse.

Råd: Hvis de synes at matte og fysikk er gøy, burde de studere ingeniørfag. Og det er et godt jobbmarked for ingeniører.