Innenriks

Spår hard kamp om matressursene

– Det vil gå politikk i hvem som får kjøpe kornet, og det vil ikke bare handle om hvem som har mest penger, sier Une Bastholm i MDG. Hun mener Norge er nødt til å øke selvforsyningsgraden.

– Påvirkningen klimaet har på matproduksjonen vår, er en større sikkerhetstrussel enn Putin, Trump og terror. Vi vet at vi vil få dårligere matsikkerhet med mindre vi greier å forhindre at klimaendringene blir verre, sier Bastholm, talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

Tirsdag skrev Dagsavisen om bonde og melkeprodusent Odd-Einar Hjortnæs som mener bøndene må få hjelp til å tilpasse seg framtidens klima.

– Det hjelper ikke med aldri så mange F-35-kampfly hvis vi ikke har mat, uttalte Hjortnæs.

Bastholm i MDG mener det har vært altfor lite debatt om hva klimaendringene vil bety for matsikkerheten.

– Hadde jeg vært landbruksminister i dag, ville jeg gått ut til alle nordmenn og sagt: Nå har vi sett hva klimaendringene kan innebære. Vi må endre innsatsen radikalt.

Bastholm mener klimaendringene vil føre til en hard kamp om matressursene og at Norge derfor er nødt til å prioritere egen matsikkerhet høyere.

– Vi vet at avlingene vil gå ned som følge av klimaendringene, sier Bastholm og viser til at FNs klimapanel har estimert at landbrukets matproduksjon kommer til å bli kraftig redusert samtidig som etterspørselen etter matvarer vil øke i tiårene framover.

– Vi blir ikke det eneste landet som må importere korn. Det vil gå politikk i hvem som får kjøpe kornet, og det vil ikke bare handle om hvem som har mest penger, sier Bastholm.

Les også: – Trenger all mulig støtte

Lav selvforsyningsgrad

Bastholm har utdannelse i internasjonale studier med spesialisering i sikkerhetspolitikk.

– Jeg skjønner ikke hvorfor klimaendringer ikke er et større tema for vår forsvars- og statsminister når vi vet hvor stor trusselen er mot matsikkerheten og infrastruktur. Vi må få et mye mer klimatilpasset landbruk. Det må skje samtidig som vi kutter våre utslipp.

I dag er den offisielle selvforsyningsgraden på matvarer i Norge på 49 prosent. Trekker man fra det som produseres på importert fôr, kommer man ned i 42 prosent. Eksporten av fisk er ikke med i beregningen. Tallet har vært stabilt over lang tid.

– Med de klimaendringene som kommer, er vi nødt til å øke selvforsyningsgraden. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi har et variert landbruk og at vi tar vare på de små og mellomstore brukene, sier Bastholm.

Selvforsyningsgraden på matkorn og bakervarer var i fjor på 36 prosent. I år er det ventet at vi vil få de dårligste kornavlingene siden begynnelsen av 1960-tallet og at vi må importere mer. Den siste måneden har hveteprisen globalt steget med 20 prosent. Ivar Pettersen, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi, mener det er særlig viktig å øke produksjonen av matkorn, som primært dreier seg om hvete.

– Produksjonen av hvete har vært stabil fram til cirka 1990, deretter har den stagnert og vi ser en tendens til nedgang de siste årene.

Ifølge Pettersen har andelen areal til korn og oljevekster sunket siden 2000-tallet. Tall fra SSB viser at det ble nedbygget nesten 100.000 dekar jordbruksareal i perioden 2004–2015.

– Det er selvfølgelig urovekkende at arealet til kornproduksjon har gått ned. Mye av det arealet som er omdisponert, er den beste matjorda vi har, sier Pettersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Dårlig beredskap

Hans Edvard Torp, leder i kornutvalget i Norges Bondelag, er svært opptatt av denne problematikken.

– Gjennom tiår har vi sett at kornarealet går ned, mens grasarealet har økt. Det er stort sett på Østlandet at vi har jord som egner seg til korn. Når arealet går ned her, betyr ikke det at det dyrkes mer korn andre steder. Det er kun én prosent av den dyrkbare jorda som egner seg for matkorn og poteter. Det er utrolig viktig at kornproduksjonen holdes oppe, sier Torp.

Han mener at beredskapen er for dårlig og at det har vært satset for lite på å tørke og lagre korn.

– Det begynner å gå opp for folk hva selvforsyningsbegrepet betyr. Det handler ikke bare om å bygge nye fjøs. Vi må også ha fasiliteter som sikrer at vi kan ha kornlagre.

Les også: Statsministeren utelukker ikke krisepakke til bøndene

Kornbonden er glad for noen av tiltakene som regjeringen har kommet med, som økte tilskudd til grøfting. Drenering gir bedre jord og gjør at bøndene står bedre rustet til å takle økt nedbør og mer tørke, mener Torp. Samtidig mener han at det må gjøres mer for å sikre at selvforsyningsgraden blir høyere.

– Egentlig er vi ikke i mål med noen verdens ting. Naturen er hele tida i bevegelse. Det som er det farligste, er når politikere sier at det har gått bra i foregående tiår fordi vi har kunnet kjøpe kornet og maten fra andre. Men når det skjer store globale endringer i klimaet, er det en håpløst gammeldags strategi. Å brødfø egen befolkning er det viktigste vi kan gjøre, sier Torp.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) erkjenner at de har en jobb å gjøre med å sette inn tiltak som reduserer skadeomfanget i sesonger med tørke eller ekstreme nedbørsmengder.

– Vi må se på hva vi kan gjøre gjennom jordbruksavtalen for å være bedre forberedt på store variasjoner i været, sier Dale.

Les også: Mener Dale må på banen

Ser på nye tiltak

Han er også opptatt av at kornarealene må vernes.

– Markedspotensialet innenfor jordbruket er størst innenfor frukt, grønt og korn. Skal vi lykkes, må vi hindre at husdyrproduksjonen trekker inn på områder som er best egnet for korn, sier han og legger til:

– De siste tre årene har andelen kornareal gått opp for første gang på 10 år. Vi har også gjort grep for å øke kornproduksjonen.

Samtidig som han ønsker størst mulig grad av selvforsyning, er han klar på at Norge ikke kommer unna import.

– Vi kommer til å være helt avhengige av å handle med verden i årene framover.

Les også: Hun uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Da tok det fyr.

Mer fra Dagsavisen