Innenriks

Spår boligprisøkning etter rentekutt

Senkingen av styringsrenta kan føre til en boligprisøkning på opp mot 30 prosent. Men det får neppe stor betydning for renta bankene tilbyr deg og meg, spår leder for meglerforening.

Bilde 1 av 2

Av Nina Johnsrud og Sofie Prestegård

Norges Bank senker styringsrenta til 0,5 prosent, og snakker for første gang om muligheten for renter under null. Hold på jubelen, er likevel beskjeden fra ekspertene.

– Nedsettelsen av styringsrenta vil få flere til å ville kjøpe bolig, og kan føre til en prisøkning på boliger på mellom 20 og 30 prosent. Men den vil neppe få stor betydning for renta bankene tilbyr forbrukerne – deg og meg, sier Anders Langtind, partner i Privatmegleren og styreleder i Oslo og Akershus Eiendomsmeglerforening

Han viser til at enkelte banker allerede tilbyr renter ned til 1,99 prosent.

– Bankene driver en ekstrem kamp om boliglånskunder, men selv de kan ikke gå stort lavere enn 1,6 – 1,7 prosent hvis de fremdeles skal tjene penger. Også bankene må låne penger.

Han viser til at selv om styringsrenta i Sverige nå er negativ, fortsetter boligprisene å stige.

Arne Strand kommenterer: Nå koster det ikke noe å låne penger. Det er en kortvarig glede.

– Historisk lavt

Professor Jan Tore Klovland ved Norges Handelshøyskole støtter Langtind i at det ikke er automatikk i at renta på boliglånet blir så mye lavere.

– Det er ikke noe mekanisk sammenheng her. Norges Banks styringsrente påvirker bare de korte pengemarkedsrentene. Bankene låner oss inn mer langsiktig og her er det mange andre faktorer som spiller inn enn styringsrenta, sier Klovland.

Han mener avisene overdriver hva dette har å si for forbrukeren.

– Det er ikke sikkert det har den store effekten. Men for alle som følger med på pengepolitikk er det selvfølgelig interessant:

– Dette er den er laveste renta i historien. Selv i perioder med prisnedgang har ikke renta vært lavere enn dette, sier Klovland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Rentestigning for bedrifter

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1 forklarer at det å sette en negativ rente er som å pålegge bankene en avgift.

– I dag er det sånn at bankene kan låne av sentralbanken, og plassere overskuddslikviditet hos sentralbanken. Det er et trygt sted å plassere pengene. Men når de blir pålagt negativ rente er det som å sette en avgift på å plassere overskuddslikviditeten hos sentralbanken, sier Holvik.

Hensikten til sentralbanken med å gjøre det er å presse bankene til å heller gjøre noe som har litt høyere risiko, nemlig bruke overskuddet sitt til å låne ut til bedrifter, slik at de kan sette i gang investeringer og skape økonomisk aktivitet.

– Men det vi har sett er at bankene heller plasserer overskuddet i statsobligasjoner.

Siden statsobligasjoner er utgitt og garantert av staten, har denne formen for obligasjoner lav risiko.

– I tillegg har bankene blitt pålagt å øke kapitaldekningen sin fram mot sommeren. Den enkleste måten for banken å gjøre det på er å låne ut mindre penger. De bedriftene som trenger å låne penger vil derfor kunne oppleve at rentene stiger, sier Holvik.

Feilen er at man ikke hadde dagens regulering av finanssektoren i de gode tidene fram til 2008.

– Dette er helt parallelt med det som skjedde på 80- og 90-tallet. Det var ingen interesse for å knipe igjen da det gikk bra. Renta ble satt i Stortinget, og den ble satt lav til tross for at kredittmarkedet ble deregulert og det strømmet kapital inn i økonomien. Da nedturen på 90-tallet kom fikk vi høye renter for å sikre fast valutakurs mot Europa. På toppen ble det gjennomført en etterlengtet skattereform, som fjernet noen av datidens sterke insentiv til boliginvestering, noe som forsterket nedturen.

Mer fra Dagsavisen