Sp varsler tøffere politikk mot private storaktører i velferden

Senterpartiet trommet mandag sammen til det første møtet i landsstyret etter valget, blant annet for et nytt oppgjør om såkalte «velferdsprofitører».

For nettopp bruken av begrepet «velferdsprofitører» - som ruller lettere over tungen i partier som SV og Rødt - var del av årsaken til at det ble opphetet stemning om temaet på landsmøtet i vår.

Det opprinnelige forslaget fra Senterkvinnene og Oslo Sp tok sikte på å hindre at private aktører håver inn på å levere velferdstjenester.

Forslaget fikk imidlertid motbør fra partikolleger som ikke ville at private ideelle aktører, sammen med mindre, enkeltstående private, ender opp med profitør-stempel. I tillegg var de opptatt av ikke å svekke Sps profil som et næringsvennlig parti.

Sp-ledelsen gikk også imot, og lyktes med å utsette saken og oversende resolusjonen til behandling i landstyret.

– Jeg er skuffet over at partiet skygger banen. Dette er en svært sentral sak, sa helsepolitisk talskvinne Kjersti Toppe til NTB da.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil hindre store utbytter

Nå, noen timer etter at landstyret endelig har banket gjennom resolusjonen, er Toppes tone imidlertid en annen.

Allerede på det samme landsmøtet i mars, dagen etter at den opprinnelige resolusjonen ble stanset, ble flere skjerpende formuleringer mot store konsern med utbytteiver tatt inn i partiprogrammet.

Den kritiske holdningen bekreftes i landstyrets uttalelse i dag, understreker Toppe overfor Dagsavisen.

– Realpolitisk er det en bekreftelse av det vi fikk igjennom i partiprogrammet, og vi har en tydelig politikk på at vi i alle fall når det gjelder barnevern og barnehage vil hindre store utbytter hos private.

For å komme til et omforent syn i partiet var det nødvendig med et klart skille mellom store konsern og mindre enkeltaktører som leverer velferdstjenester. Ingen i Senterpartiet vil ramme sevstendige næringsdrivende som har en gårdsbarnehage.

«Senterpartiet anerkjenner gründerens og småbedriftseierens bidrag til utvikling og utbygging av viktige deler av velferdstilbudet, men folks skattevilje svekkes dersom private eiere på en urimelig måte beriker seg på offentlige midler. Kommersielle private eiere må hindres i å ta ut verdier av skattefinansiert velferd gjennom sosial dumping, dårlige arbeidsvilkår for de ansatte eller mangelfulle tjenester», heter det i resolusjonsteksten.

Uttalelsen inneholder i tillegg skarp kritikk av dagens anbudssystem, og Sp varsler en klar prioritering av private ideelle aktører på bekostning av private kommersielle.

Det som imidlertid ikke er med, er selve begrepet «velferdsprofitører», som var en del av den opprinnelige resolusjonsteksten.

– Vi er tydelige, selv om vi ikke kaller dem «velferdsprofitører». Det er ikke ordet som betyr noe, men politikken, sier Toppe.

– Ikke redd for å kalle dem «velferdsprofitører»

Da saken kom opp på landsmøtet hadde leder av Senterkvinnene, Beate Marie Dahl Eide, og Sp-nestleder og leder av resolusjonskomiteen, Anne Beathe Tvinnereim, ulikt syn på hvordan saken skulle behandles.

Nå er begge tilfreds med utfallet:

– De av oss som på landsmøtet argumenterte sterkt for en tydelig formulering, ble fornøyde i dag, sier Tvinnereim.

– Det er bred enighet i Senterpartiet om at vi ønsker å begrense utviklingen av kommersielle konsern, som vi ser spiser seg inn på stadig mer av barnehagemarkedet. Andelen internasjonale konsern utgjør en stadig større andel, på bekostsning av enkeltstående private barnehager, sier hun.

Eide, som var blant dem som sto bak det opprinnelige oppgjøret med de private velferdsaktørene, skriver i en tekstmelding til Dagsavisen:

– Ordet velferdsprofitør er ikke brukt i teksten, men det er ikke tvil hva Senterpartiet mener om dette. Vi vil ikke ha mer kommersielle konsern inn i velferden vår. Vi vil hegne om det offentlige tilbudet og de ideelle og mindre private supplementene. Så er ikke jeg redd for å bruke ordet velferdsprofitører om de store kommersielle aktørene. For det er nettopp dét de er.