– Sosiale medier har skapt et helt nytt ytringsrom

Agenda-leder Trygve Svensson er bekymret for den offentlige debatten. Han mener det er på høy tid å granske ytringsfrihetens kår og får støtte fra medierettsekspert Jon Wessel-Aas.

 

– Når du spør meg om jeg er bekymret, så er jeg jo det, sier Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda.

Han ser tilbake på 2018 som et år der debatten om debatten tok stadig større plass i det offentlige ordskiftet. Det er et sykdomstegn, mener han.

– Det gjør at vi får snakket lite om sakene i seg selv.

Men det er ikke metadebatter som bekymrer Agenda-lederen mest. Det er heller de mange som skyr unna kommentarfeltene.

– Mange vegrer seg for å delta i debatter i sosiale medier fordi det er så lett å møte hat og hets. Men dilemmaet er også på den andre siden, at folk er redde for å si hva de mener fordi ytringsrommet er blitt for trangt, sier Svensson.

Les også: Mann dømt for hat og trusler mot Hadia Tajik

Internettrevolusjonen

20 år etter at internett ble allemannseie, mener Svensson det er på tide med en gjennomgang av hvordan offentligheten fungerer. Han mener sosiale medier har skapt et helt nytt ytringsrom som ikke fantes før.

– Sosiale medier påvirker absolutt hele bredden av samfunnet, og det kan godt være 90 prosent av det er positivt. Men vi vet også at det fører til fragmentering og polarisering, og en mekanisme der de som roper høyest og sintest, får forrang foran en sliten majoritet.

Les også: Jonas Gahr Støre om ny ytringsfrihetskommisjon: – Spennende idé

En slik gjennomgang av offentligheten bør ta form av en ny ytringsfrihetskommisjon, ifølge Svensson. Forrige gang det ble satt ned en slik kommisjon, var på slutten av 1990-tallet.

– Det var et fantastisk arbeid, men det er litt som å levere en gjennomtenkning om europeisk offentlighet året før Gutenberg fant opp trykkepressen, sier han.

En av oppgavene til den første ytringsfrihetskommisjonen, som ble ledet av professor Francis Sejersted, var å revidere ytringsfrihetsloven. Svensson understreker at han ikke ser behov for flere lovendringer, men snarere en utredning av ytringsfrihetens kår i den digitale tidsalder.

– Jeg har ikke fasitløsningen på hvordan en slik kommisjon burde se ut, men poenget er at utvalget må være bredt sammensatt og inkludere alt fra de som har deltatt i de hissigste Facebook-debatter, til de som er livredde for å delta.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Trenger en plattform

I en kronikk i VG trekker Svensson fram både medierettsadvokat Jon Wessel-Aas og fagdirektør Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) som aktuelle kandidater. Kierulf har ikke anledning til å kommentere Svenssons forslag, men Wessel-Aas stiller seg helhjertet bak.

– En så sentral verdi og institusjon som ytringsfriheten utgjør og representerer i et demokrati som vårt, fortjener og bør underlegges en oppdatert, grundig og bred utredning med jevne mellomrom, som grunnlag for å kunne diskutere og peke på eventuelle utfordringer med dens reelle vilkår i samtiden, skriver Wessel-Aas i en e-post.

Heller ikke han mener det er behov for å endre ytringsfrihetsloven, men tror en utredning kan tjene som et viktig referansepunkt.

– Ytringsfrihet dreier seg ikke bare om rettslig vern. Reell ytringsfrihet dreier seg minst like mye om kultur. En slik uavhengig, offentlig utredning har derfor verdi i seg selv, som en oppdatert «plattform», et referansedokument, for selve debatten om ytringsfrihet.

Hvorvidt han bør sitte i kommisjonen selv, svarer ikke Wessel-Aas på, men han mener det er naturlig at fagfolk innen både jus og teknologi er representert.

Les også: - Jeg har siden 2011 ment at nettroll sprekker i sola. Det tror jeg ikke lenger (Dagsavisen+)

Solberg eller Zuckerberg?

Svensson i Agenda påpeker at den reviderte ytringsfrihetsloven fra 2004 pålegger myndighetene «(...) at lægge Forholdene til Rette for en aaben og opplyst offentlig Samtale». Men det var før Facebook.

– Facebook er kanskje blitt den viktigste ytringsarenaen i Norge, drevet av algoritmer og forretningsmessige interesser i USA. Så hvem er det nå som legger forholdene til rette for den offentlige samtalen? Mark Zuckerberg? Er det greit?, spør Svensson, som forteller at han også er bekymret for lokalavisene og lokaldemokratiet.

– Norske medier deltar ikke lenger i et norgesmesterskap om offentligheten, men i et verdensmesterskap. Regjeringens svar er en pressestøtte på litt over 300 millioner i året. Det er ikke særlig offensivt, sier Svensson, og fortsetter:

– Men først og fremst trenger vi en helhetlig gjennomgang av dette problemkomplekset – alt fra ytringskultur til lokalavisenes vilkår og hvordan vi jobber med dette i skolen, sier han.

Les også: Sumaya Jirde Ali: – Jeg har vært lammet av redsel