Store katastrofer som terroren 22. juli har tatt mange liv. Å miste noen etter katastrofer eller ulykker og kan gjøre sorgen til de etterlatte mer komplisert. FOTO: NTB SCANPIX

- Sorgen er blitt et stebarn

DØD: Det forskes skammelig lite på sorg, mener krisepsykolog Atle Dyregrov. Komplisert sorg kan føre til alvorlig sykdom og tidlig død hos de etterlatte, advarer han.

- Det har vært en beinhard kamp å få midler til sorgforskning. En tar det for gitt at siden sorg er så vanlig så trengs det ikke mer forskning. Men det er i senere år avdekket at komplisert sorg kan få store helsemessige konsekvenser, blant annet redusert levealder, sier psykolog Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

LES OGSÅ: Atle Dyregrovs kronikk om temaet

De siste ukene har Dagsavisen skrevet om oppfølging av ofre og etterlatte etter voldsomme katastrofer, som 22. juli. Dyregrov er faglig leder ved Senter for krisepsykologi. Kona Kari Dyregrov er forskningsleder ved samme senter. De har forsket på reaksjoner etter flere store ulykker og katastrofer. I dag følger han og kona opp med en kronikk, der han slår fast at oppfølgingen av traumer og sorg ikke er god nok, og kaller det et folkehelseproblem.

 

- Stebarn

Han mener kunnskapen om sorg er for liten, og at det er kritikkverdig at det ikke forskes mer på komplisert sorg, som kan oppstå etter at noen har mistet nære i dramatiske og voldsomme hendelser, som drap, terror eller ulykker.

- Helsemyndigheter og forskningsråd har brukt mellom 30 til 50 millioner kroner til forskning på de overlevende etter 22. juli. Forskning på etterlatte har kun fått 2-3 millioner kroner totalt fra de samme kildene.

Han tror det henger sammen med at traumer er en diagnose.

- Sorg ses på som ‘bare’ noe naturlig og blir et stebarn i denne sammenhengen, sier Dyregrov.

Han sier at komplisert sorg kan innebære at du ikke klarer å tenke på personen du har mistet uten å tenke på måten det skjedde på.

- Sorg er også komplisert når den fortsetter med sterk, uforminsket styrke ut over første halvåret etter dødsfallet. Graven besøkes med samme hyppighet, og klær, rom og andre ting fra den døde forblir uberørt.

- Hvilke helseskader kan en få?

- Forskning viser at det er klar sammenheng mellom komplisert sorg og alvorlige sykdommer som kreft, hjertesykdommer og risiko for tidlig død. I tillegg til de fysiske helseproblemene får mange en kraftig redusert livskvaliteten og blir mindre i stand til å fungere i det daglige. De klarer ikke jobb eller skole.

 

- Skammelig

Han mener forskning på sorg har blitt nedprioritert av helsemyndighetene, og etterlyser midler til å fortsette sorgforskningen i Bergen.

- Mye av vår forskning på sorg er finansiert av Egmont-fondet i Danmark og av egne midler. Jeg mener det er skammelig at den norske stat ikke har tatt det samme ansvar for forskning på etterlatte som overlevende.

Helsedirektoratet sier at det å håndtere sorg er viktig for folks psykiske helse. De viser til at de har finansiert en stipendiatstilling i prosjektet «Bedre håndtering av traumer og komplisert sorg» hos ressurssenteret om vold og traumatisk stress (RVTS) i Bergen. Når det gjelder tildeling av forskningsmidler henviser de videre til Forskningsrådet.

 

- Stor forståelse

Administrerende direktør for forskningsrådet, Arvid Hallén, sier til Dagsavisen at forskningsrådet finansierer flere prosjekter knyttet til 22. juli-hendelsene, og tida etterpå.

- Mitt svar til Dyregrov er at vi har stor oppmerksomhet rundt temaet, og så vidt jeg oppfatter har vi også prosjekter knyttet til sorg. Samtidig har jeg stor forståelse for at det kunne vært satset enda mer på et sånt tema, og det er relevant langt ut over 22. juli. Dette handler om vurdering av kvalitet på søknadene, og prioriteringer blant midlene vi har til disposisjon, sier han.

Et annet element Hallén drar fram er at det er viktig at overlevende og etterlatte ikke skal ha altfor mange forskere å måtte forholde seg til.

- Vi har hatt stor oppmerksomhet på forskning knyttet til 22. juli-hendelsene og tida etterpå. Derfor har Helsedirektoratet nedsatt en koordineringsgruppe for å passe på at etterlatte ikke utsettes for mange og ulike forskere som vil jobbe med den samme problematikken, sier Hallén.

samfunn@dagsavisen.no