Sommerfuglene trenger hjelp

Et tips er å la brennesla få gro videre i hagen.

- Der man har kompost vokser det ofte opp neslekjerr. Bare la det stå og gro, da vil neslesommerfuglens larver stortrives. De lever av nesle, forteller sommerfuglekspert Leif Aarvik.

Han er entomolog ved Norsk naturhistorisk museum.

- De forskjellige sommerfuglartene har forskjellige vertsplanter, fortsetter Aarvik.

- Det som gir rikt mangfold er variert flora. Men det hjelper ikke å plante inn masse eksotiske trær og busker i hagen. Sommerfuglene lever på det som hører naturlig hjemme hos oss.

Dessverre er mange av disse plantene er på vikende front.

- Problemet er at kulturlandskapet er preget av monokultur. Det er store flater der man dyrker det samme. Det samme gjelder i stor grad i skogbruket. Man framelsker én skogtype. Man hogger ned store flater og så vokser det opp tett granskog som skygger for urter, blomster og busker, forteller Aarvik.

Mange dagsommerfugler er helt på randen av utryddelse. Blant dem er blåvingeartene lakrismjeltblåvinge og klippeblåvinge. Lakrismjeltblåvinge har de siste årene kun blitt observert på Ostøya i Bærum og på en øy i Oslofjorden. Navnet på øya holdes hemmelig, for sommerfuglen er svært vàr for ferdsel.

Mange arter

I dag er det om lag 2.250 ulike sommerfuglarter i Norge. De fleste er nattsommerfugler og møll. Det er ikke færre arter nå enn før. For selv om flere har dødd ut, har det kommet nye til sørfra fordi klimaet er blitt varmere. Men totalt er det færre av dem og derfor er det sjeldnere å se sommerfugler nå. Sjansen for å se dem er størst i eng- og sumplandskap med mye blomster.

De mest hardføre artene er neslesommerfuglen og sitronsommerfuglen. De klarer seg som voksne individer gjennom den kaldeste årstida. De finner seg gjerne en lun og trygg plass innendørs eller i uthus og flyr ut tidlig om våren. Noen sommerfugler foretrekker å tilbringe vinteren på sørligere breddegrader og flyr nordover om våren. Trekksommerfuglenes liv minner lite om trekkfuglene våre. Etter at de har ankommet Norge, formerer de seg, legger egg og dør. Ifølge gammel mytologi representerer sommerfuglene sjelen og forvandlingen.

Sommerfugler er viktige i naturen både som føde for fugler og dyr, og for blomstenes forplantning. Akkurat som bier og andre flygende insekter bidrar sommerfuglene til plantenes pollinering ved at de tar blomsterstøv med seg fra plante til plante.

Variasjon best

Den gamle måten å slå enger på uten å gjødsle var bra for sommerfuglene. Dette skapte mer variasjon i floraen. Når man gjødsler konkurrerer plantene som vokser raskt, ut de som gror langsommere.

- Også langs kysten er flere arter truet. Strandenger og sump fylles ut. Variert natur erstattes med fattigere natur. Enger blir til gressplen, og tørre gressbakker bygges ned av hus, påpeker Aarvik.

Han mener at de som har store hager bør behandle dem som enger.

- Hvis man lar være å gjødsle og venter med å slå gress til mot slutten av sommeren, vil det vokse opp mange fine blomster. Da får man fram de konkurransesvake vekstene.

Aarvik sier det er lurt med forskjellige planter i hagen, men at sommerfuglbusk, ikke overraskende ut fra navnet, er populær blant sommerfuglene. Dette er en nektarplante som tiltrekker mange sommerfuglarter.

En liten sensasjon

Selv har Leif Aarvik klart å skrive seg inn i den entomologiske historieboka etter å ha funnet en helt ny sommerfuglart på Varangerhalvøya i Finnmark.

I 2002 dro han og sommerfuglsamler Kai Berggren på jakt etter den sjeldne arten polardvergmåler. Men etter noen slag inn mellom vier og rundstarr observerte de en liten skapning de aldri tidligere hadde sett inne i håven. Aarvik og Berggren hadde funnet den første ubeskrevne sommerfuglarten i Norge på 40 år. Den ble kalt Elachista tanaella. Den var en unnselig liten sak uten tegninger og med et vingespenn på én centimeter, men akkurat det gjorde ikke entomologen mindre lykkelig.

ester.nordland@dagsavisen.no