Slo alarm om radikalisering i 2007

- Det behøves et taktskifte, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland etter hun hadde lagt fram Politiets sikkerhetstjenestes (PST) ferske trusselvurdering i går. Bjørnland slo fast at terrortrusselen mot Norge er skjerpet, og at den største trusselen kommer fra et islamistisk miljø på Østlandet. Det haster å bekjempe radikaliseringen, mener PST.

- Det ropes ikke ulv uten grunn, og man skulle våknet tidligere, sier Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av justiskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. Elvenes mener PST-sjefen var overraskende tydelig.

Les også: - Trusselen fra norske Syria-krigere er økende

Advarte myndighetene

Den alvorlige trusselvurderingen som ble lagt fram i går viser at myndighetene ikke har fulgt opp oppfordringen fra PST for sju år siden.

Dagsavisen har gått gjennom PSTs offentlige trusselvurderinger de siste ti årene. Helt inntil 2007 regnet ikke sikkerhetstjenesten med at ekstreme muslimske miljøer i Norge representerte noen stor fare for radikalisering av personer på norsk jord. 13. mars 2007 skrev imidlertid PST følgende:

«Utviklingen tilsier at PST og andre norske myndigheter må arbeide bredt forebyggende for å hindre at personer radikaliseres av ekstrem islamistisk ideologi og at personer som allerede har en slik ideologisk overbevisning, får anledning til å etablere selvstendige operative grupper i Norge».

Under pressekonferansen i går understreket PST-sjef Benedicte Bjørnland at det ikke er sikkerhetstjenestens ansvar å drive forebygging på ungdomsplan, og viste til at utviklingen var varslet for mange år siden.

- Ikke på alvor

- Dette er et tegn på at man fra den rødgrønne regjeringens side ikke har tatt advarslene på alvor, sier Høyres Hårek Elvenes.

I årene etter 2007 reflekterer PSTs årlige trusselvurderinger en økende grad av bekymring for utviklingen. I 2008, mange år før borgerkrigen i Syria brøt ut, skrev sikkerhetstjenesten følgende: «Et voksende antall radikaliserte personer i Norge øker også sannsynligheten for at trusselaktører kan reise til konfliktområder, ha opphold i treningsleire, delta i jihad - eller i verste fall støtte eller delta i terrorhandlinger i Norge».

PST mener jihadistene som reiser fra Norge skaper fare for terror her når de kommer hjem igjen. Bjørnland er alvorlig bekymret over at stadig flere unge blir sterkt påvirket av islamske ekstremister her i landet.

Må få straff

Hårek Elvenes mener det er svært viktig at de som har kjempet i Syria og brutt straffeloven, møter sanksjoner når de kommer til Norge, og at de fanges opp med én gang de ankommer landet. Det mener også leder i Justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap).

- Det må få konsekvenser, og det kan også gi en signaleffekt overfor andre som er fascinert av dette og som søker etter å delta i denne typen handlinger, sier hun og understreker at forebygging av radikalisering videre er svært viktig.

- Men hva burde vært gjort? Den rødgrønne regjeringen satt med ansvaret fra PST først advarte mot dette i 2007.

- Det vi gjorde var å legge fram den første handlingsplanen mot radikalisering noensinne, og jeg mener det har bidratt til bevissthet og et politisk rammeverk. Vi hadde også ambisjon om å lage en ny handlingsplan, og jeg er glad for at de som har overtatt ønsker det samme, sier Tajik.

Men statlige handlingsplaner er ikke nok, mener Elvenes.

- Kommunene trenger manualer som viser hvordan man skal identifisere mennesker som er i fare for å bli radikalisert, og hvordan man skal håndtere dette. Den slags oppskrift på hvordan de skal gå fram skal regjeringen sørge for at de får, sier han.

Gjøres arbeid

Erling Børstad i Politidirektoratet har jobbet med kriminalitetsforebyggende arbeid i over 35 år. Han mener det er viktig å huske at kriminaliteten blant norske unge går nedover.

- Grunnmuren for å forebygge radikalisering, så vel som annen kriminalitet, er i primærforebyggingen på lavt risikonivå i samarbeid mellom politi og kommunen. I Norge har vi lav terskel for samarbeid mellom de ulike etatene, og dette bidrar sannsynligvis til at færre gjennomgår en radikaliseringsprosess, sier han. For det arbeides med forebygging fra politiets side, med flere ulike programmer som har vært igangsatt de siste årene. Politiet samarbeider blant annet med moskeer og skoler. Børstad mener Syriakonflikten kan ha aktualisert og bidratt til den radikaliseringen PST nå viser til.

- Det er nok viktig å målrette innsatsen i større grad enn før, og at vi nå i større grad baserer tiltak på analyser over hvor og hva som trengs. Jeg har tro på bekymringssamtalen hvis vi får til denne så tidlig som mulig, og signaliserer at vi som voksensamfunn stiller opp og viser hvor alvorlig dette er, sier han.

samfunn@dagsavisen.no